• Velkommen til Fuglepraten.no!

    Fuglepraten.no er Norges største diskusjonsforum for alle med hobbyoppdrett av fjærfe, og andre med interesse for prydfugler og fjærfe. Bli medlem på forumet, mange kunnskapsrike medlemmer er klare til å hjelpe deg med det du måtte lure på.

    Et medlemskap gir mange fordeler, lag deg din egen blogg, samt eget fotoalbum, ønsker du å annonsere enten for kjøp eller salg kan du legge inn gratis annonse i Fuglepratens annonser.

  • Om sjargong, begreper og vanskelige ord...


    Arne aka norwegian

    Jeg vet det, jeg vet!

    Vi som snakker eller skriver om genetikk har lett for å bruke alt for vanskelige ord og begreper som andre ikke skjønner så mye av. Jeg skal prøve å gjøre det så enkelt som mulig og/eller forklare uttrykkene etter hvert. Men for å være presis og forklare ordentlig hvordan ting henger sammen er jeg likevel nødt til å bruke noen grunnleggende begreper som vil være nye for mange. Jeg har derfor laget denne lille oversikten som også er slags mini-innføring i arvelæra.

     

    DNA, gener og kromosomer:

    For enkelthets skyld kan vi si at DNA er arvestoffet vårt. Det avgjør hva vi er, hvordan vi ser ut, alle våre egenskaper. Et barn, eller en kylling, får halvparten av arvestoffet sitt fra mor og den andre halvparten fra far.

    Et gen er et stykke DNA som koder for en spesiell egenskap.

    Et kromosom er et langt DNA-molekyl som består av et stort antall gener. Ofte, men ikke alltid,

    sitter gener og genfamilier på samme kromosom.

     

    En allelle er en alternativ verson av genet. Gener forekommer i ulike utgaver og med forskjellige egenskaper. Allellen er en del av et sett av gener som tilhører samme locus, eller samme sted på kromosomet. Dette settet av gener blir ofte sett på som å høre sammen, pga mutasjon (én allelle kan være en mutasjon av en annen allelle) eller de kan være mutasjoner av et opprinnelig gen. Gener som finnes hos den opprinnelige villformen (Bankiva jungelhøns) noteres med et pluss for å angi dette (f.eks. (b+))

     

    Et locus angir genets plassering på kromosomet.

     

    En mutasjon er en feil som oppstår under celledeling eller som følge av ytre faktorer.

     

    Kromosomene består av mange par av gener. Genene i et genpar er ikke identiske, siden de kommer fra hver sin forelder, men de kan være like og kode for samme egenskap hvis både mor og far ga det genet videre.

    Et gen blir kalt dominant når det bare trengs ett gen for å uttrykke egenskapen som genet koder for. Noen gener kalles ufullstendig dominante. Uttrykket av disse genene er hemmet, begrenset, av (vanligvis ukjente) modifiserende gener slik at når det bare er ett gen for egenskapen tilstede, blir uttrykket en mellomting. Det fulle uttrykket vises først når det er to like gener for egenskapen. Både dominante og inkomplett dominante gener angis med stor bokstav i symbolet (f.eks. <B>)

    Når ett gen ikke har noen virkning i det hele tatt, men det kreves to gener for å se virkningen kalles de recessive. På norsk har de blitt kalt vikende tidligere. Det angis med liten bokstav (f.eks. <b>)

     

    Kjønnskromosomene er unike ved at det er to typer. Hos mennesker kjenner vi dette ved at kvinner har to lange X-kromosomer (XX) mens menn bare har et X-kromosom og i tillegg et mindre Y- kromosom. Hos fugler er det hannen som har to lange kromosomer (ZZ), hunnen har ett Z- kromosom + et lite W-kromosom (ZW) Derfor er det noen gener som hanen kan ha to av mens høna bare har plass til ett på sitt ene Z-kromosom. Dette gjør at egenskaper som ligger på kjønnskromosomene nedarves på en spesiell måte.

     

    Gener som ikke er på kjønnskromosomene kalles autosomale gener eller autosomer. Både hane og

    høne har to hver av disse genene. Høns har 39 par av kromosomer.

    Ett poeng til slutt: Når vi snakker om å fjerne eller legge til et gen, f.eks. ( b )for tverrstriping, betyr ikke det at kromosomet blir kortere eller lengre. Det betyr at hvis vi fjerner et genet, erstatter vi det med allellen (b+) (ingen tverrstriping) slik det finnes hos Bankiva. Likedan – hvis vi legger til tverrstriping hos en rase som ikke har hatt det før, bytter vi ut (b+) og får inn ( b ) i stedet.

    Her brukte jeg tverrstriping ( som eksempel, men det gjelder alle gener.

    Et par "enkle" huskeregler helt til slutt:

    – Hvis egenskapen er dominant, vet du genotypen for alle individer som ikke viser den! – Hvis egenskapen er recessiv, vet du genotypen for alle individer som viser den!

    Husk at dette gjelder for kun et gen/arveanlegg av gangen.

    Husk også at ikke alle dominante gener er fullstendig dominante - noen er det vi kan kalle ufullstendig dominante. Da må man ta det med i vurderinga.

     

    Arne W. Isachsen

    Kilder:

    Sellers family: Poultry Genetics for the Nonprofessional. http://sellers.kippenjungle.nl/page0.html Dag O. Hessen og Thore Lie: Genenes gåte. 2007

    0




    Brukertilbakemelding


    Det er ingen kommentarer å vise.



    Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

    Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

    Opprett konto

    Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


    Start en konto

    Logg inn

    Har du allerede en konto? Logg inn her.


    Logg inn nå