Gå til innhold

admin

Administrator
  • Innholdsteller

    5 059
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    102

admin last won the day on Juli 20 2017

admin had the most liked content!

Mottatte likerpoeng

173 Glimrende

Om admin

  • Rang
    Prydfugl
  • Bursdag Juni 10

Contact Methods

  • Website URL
    http://www.prydfugler.no

Profile Information

  • Kjønn
    Male
  • Bosted
    Selbu
  1. Vaktel hold - uteplass , bur , frittgående etc

    Hei, jeg får svare på noe av spørsmålene, så får eventuelt andre supplere. Vaktler krever liten plass, og 1.80 m høyde er for høyt til at de vil fly over gjerdet (sannsynligvis). Om du ikke har rovdyr eller katter som kan ta vaktlene kan de sikkert gå fritt på området dersom det er gjerdet inn. Dersom du ikke har planter du er redd for i drivhuset så er det lurt å la de få tilgang der. De liker å ta sandbad... Hannen kan være litt høylydt på våren. Men om naboene ikke har soveromsvinduet sitt like ved er det ikke så ille. Varmelampe til vaktlene høyner ikke trivselsfaktoren. Det beste for de er det som er naturlig. Ellers er jo vaktler veldig trivelige fugler, blir lett håndtamme. Legger masse egg.
  2. Moskusand i eiketre

    Flott bilde! Den ville utgaven av moskusender som vår domestiserte utgave kommer fra vagler seg vanligvis i trær på natten. Det er egentlig ikke noe uvanlig av en moskusand å sitte i et tre. Men mange forer de så hardt med kraftfor at de blir dårlige flygere, derfor er man mest vant med å se de sitte på bakken.
  3. Ny i forumet

    Velkommen til Fuglepraten.
  4. Hei, det kan være litt forskjell på anbefalt rugetemperatur på egg alt etter hvilken rugemaskin en har. Vanligvis er optimal rugetemperatur for vaktelegg ca 37,7 grader, ca 0,1-0,2 grader mer enn for hønseegg.
  5. Behov og trivsel på vinterstid

    I og med at du har bare en grågås er det vanskelig å se kjønn. De er like å se til, men hannen (gassen) blir større og tyngre enn gåsa. Etter vekten på din og dømme kan det være en gasse, men har den fått ubegrenset med kraftfor kan det jo også være at det har gjort den litt tyngre enn det som er vanlig for gåsa. I vill tilstand blir de ikke særlig tyngre enn ca 4,5 kg. Og jo, tamme grågås vil nok vanligvis bli tyngre enn ville. Vingespennet er vanligvis mellom 147 cm og 180 cm. I og med at din er såpass tung bør vingespennet være opp mot 170-180 cm, hvis ikke er den nok litt feit. De kan i utgangspunktet bli for feite ja, som med mennesker gird et dårligere kondisjon. Men skal du ikke bruke den i avl så er det sikkert ikke noe problem. Det er kjent at fugler som gis for mye mat kan gi dårligere befruktede egg.
  6. Behov og trivsel på vinterstid

    En del grågjess overvintrer i Norge også. Det er nok først og fremst tilgangen på mat som blir dårlig i Norge på vinteren som gjør at de fleste trekker litt sørover i Europa. Gi de ly for kald vind, da går det veldig fint om de er ute hele vinteren. Nok mat gir de energien de trenger for kalde dager.
  7. Nye høner i flokken

    Ok. Det er sannsynligvis hvite Lohman verpehøns du har. Det er veldig mange år siden hvite italienere ble brukt kommersielt til egglegging her til lands. Det er mulig de kan gå sammen med silkehønsene. Men det blir en del forskjell på størrelsen da.
  8. Nye høner i flokken

    Hei, du skriver vanlige italienere. Hva ligger i det? Enten er det italienere eller så er det ikke det. Er det kanskje hvite verpehøns du har kjøpt? Ofte kalles de for italienere, mens det i realiteten er Lohman.
  9. Sørblesender om vinteren

    Jo, det høres fornuftig ut. Det holder sikkert til denne type ender, ville arter. Domestiserte ender som rouen og moskusand som jo også er en del større ville nok trengt mere.
  10. Kraftfor

    Hei, det er mye info om fôr på forumet, faktisk en egen kategori med fôr: http://www.fuglepraten.no/index.php?/forum/65-for/
  11. Egg uten skall

    Ja, har du mye igjen av dette foret så lønner det seg nok å bruke skjellsand i tillegg. Da spiser de av den etter behov.
  12. Egg uten skall

    Ja, det er normalt. Det skjer gjerne når de begynner å legge sine første egg. Men har du mulighet kan du godt gå over til et fôr med større innhold av kalsium, oppdrett 3 er ikke beregnet på eggleggere. Det har kun 2,2 % kalsium, det er kun et fôr til bruk i perioden før egglegging. Toppverper pluss er mere egnet som fôr under eggproduksjon da det inneholder 4,2% kalsium. Alternativet er i gi de tilgang til skjellsand også. Da tar de det når de føler for det. Om andrikken spiser av det så har ikke det noe å si.
  13. Blande ender av ulik alder

    Jo, det høres lurt ut å tilpasse de gradvis til hverandre. Det gjør at overgangen ikke blir så brå når de settes sammen. Andriken hos løpeender får krøllen på stjerten når den er ca 20-22 uker gammel.
  14. Hold av kalkun

    Hei, Et rom på 10-12 kvadrat inne skulle holde. Uteplassen bør være minst det samme. Men det avhenger av hva slags underlag du tenker på, og om du skal ha tett tak over utevolieren. Jo større uteområde jo mindre krav til tørt underlag. Kalkun er store fugler som raskt tar knekken på grønt underlag. Om du ikke har anledning til å gjerde inne et større område bør du bruke singel/grus som underlag i volieren. Dette for å holde den så tørr som mulig. Like så er det en fordel med tak over. Kalkuner er enkle å holde, trenger stort sett sett det samme som høns. Du skriver ikke hva slags kalkun du tenker på, er det bronsjekalkun?
  15. Blande ender av ulik alder

    Ofte er andriker som er dominante og "brutale" gode i avlen på grunn av at de sørger for godt befruktede egg. Men som du skriver er det gjerne problematisk å sette unge ender inn i en flokk med voksne ender. Er de vokst opp sammen går det greit. De "nyankomne" i flokken blir sett på som inntrengere. Derfor må du nok belage deg på å vente til de er en del større før du setter de sammen. Da vil de raskere venne seg til hverandre. De du har ruget ut selv vil være "tøffere" og ikke så lette å "vippe av pinnen".
×