Høns har vanligvis fire tær på hver fot, tre som vender framover og en som vender bakover. Men hos enkelte raser krever rasebeskrivelsen i standarden at de skal ha fem tær. Den femte tåen skal da sitte over den bakre tåen, være litt lenger enn denne og bue svakt oppover. Den har ingen sener eller muskler og kan beveges i alle retninger uten at det plager dyret, den femte tåa er ikke forbundet med de andre tærne. Silkehøns er vel den rasen som er mest kjent for å ha fem tær, men det finnes også hos Houdan, Faverolles, Sultan og Dorking.
Polydactyly
Genet som er i virksomhet her benevnes som er en forkortelse for polydactyly som betyr mange eller flere fingre. Po er dominant og autosomalt (likt for høner og haner) med variabelt uttrykk og gjennomslag. Det betyr at det kan uttrykkes på én fot eller begge.
Genet er svært variabelt i uttrykk, fra bare bare en ekstra negl på baktåa til en komplett egen uavhengig tå som kommer ut fra leggen klart over baktåa. Noen dyr kan ha fem tær på én fot og fire på den andre. Det kan også hende at man får en ekstra lang baktå istedet for én ekstra. Og så er det når det er forskjellig plassering av baktåa og den femte tåa på de to beina. Det er heller vanlig på raser med fem tær. Når Po introduseres i en rase som aldri har vært selektert for fem tær etter standardens krav, får man virkelig se hvor stor variasjonen kan være. Det er, uten tvil, modifiserende gener i sving. Det kan være en trøst, da det betyr at det er mulig å fiksere bra femte tær ved å velge avlsdyr med de beste tærne.
Det er en forskjell mellom fem tær hos Faverolles, Houdan og Dorking og fem tær hos Silker og Sultan. Silker og Sultan har et ekstra locus som påvirker . Dette locuset finnes ikke hos andre raser, noe som tyder på at Silker og Sultan er nært beslektet.
Utviklingen av polydactyly skjer på embryoets 5. dag. Danninga av den femte tåa kan forhindres ved å utsette embryoet for lavere temperatur i de fire første dagene av ruginga.
Alternativ allelle på samme locus (sted på kromosomet) som Polydactyly :
<>POd> Dette er et autosomalt, dominant gen. D står for «duplicate». Det er årsak til en ekstrem duplisering av av tærne og tommelen på vingene. Fugler med dette genet hadde seks eller flere tær. De hadde en normal baktå og så var den ekstra baktåa splittet igjen. I svært ekstreme tilfeller var det ennå fler tær som vokste på innersiden av leggen helt opp til leddet. Splitting av tommelen er typisk for dyr med Pod. Det finnes ikke hos normale Po dyr.
<>po+> Den opprinnelige villformen hos Bankiva jungelhøns, 4 tær.
Recessiv polydactyly
Det er funnet en mutasjon for recessiv polydactyly i Rhode Island Red dverger(1972) som medførte at 22% av dyra hadde fem tær og 31% hadde seks tær. De andre manglet den vanlige bakre tåa som i stedet var erstattet av to eller tre ekstra tær på leggen. Omtrent halvparten av embyoer med denne formen for polydactyly døde i egget.
Dette er ikke en annen allelle av og kalles derfor . Dette genet er en sjeldenhet og jeg regner med at det er liten sjanse for å støte på det her i landet.
Kilder:
Sigrid van Dort & friends: Genetics of the chicken extremities. 2012
Sigrid van Dort: Silkies and silkie bantams. 2010
Dr. W. C. Carefoot: Creative Poultry Breeding. 2005
Sellers family: Poultry Genetics for the Nonprofessional. [size=3]http://chickengenetics.edelras.nl
Recommended Comments
There are no comments to display.
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.