Guffen

Moskusender oppfører seg ofte som om de ikke har fått mat på 14 dager, men jeg ville vel gitt de en kopp til tror jeg. Får de mer for enn de trenger lar de det ligge til neste dag.

Jeg ville tatt bort eggene og oppbevart de kjølig, ventet til anda har roet seg og lagt noen nye egg. Så hadde jeg lurt tilbake et par egg om dagen til det er en ca 15 egg totalt. Jeg synes også halm fungerer bra som reirmateriale.

Moskusendene er nok mest fornøyd når de er en liten gjeng. Nå som det er tid for egg og andunger og det hele så burde du vel ha tak i en ny. Jeg har en hvit andrik som er ca halvåret hvis du er interessert. Han bor i Larvik.

Innavl på moskusender er ikke noe problem. Alle moskusender i Norge stammer allikevel fra noen veldig få eksemplarer, det betyr at innavl er uunngåelig. Husk at innavl er ikke skadelig i seg selv, men at det kan øke antallet individer som uttrykker recessive genetiske sykdommer dersom det finnes slike i bestanden.

Jeg skjønte spørsmålet, tror jeg, men poenget mitt er at det det er dyreplageri å beholde en and med så store skader.

På dansk fjærkre forum kalles dette englevinge. Det antas der at det skyldes en kombinasjon av arv og overdrevet proteininntak. Hvis dette stemmer, er det sånn at noen ender er født (klekket?) med anlegg for englevinge og at dette utløses med for høyt proteininnhold i kosten. Jeg hadde en andrik med englevinge for en tid tilbake, han hadde ingen store problemer med dette.

Forstår jeg deg riktig når jeg oppfatter det som at du nå har en "hel" andrik og to ender pluss andriken med skadd nebb? For meg høres det da ut som om du skal lage en bedre middag ut av den skadde og la resten sørge for en fin gjeng med andunger utover våren.

Temaet var oppe for noen få år siden http://www.fuglepraten.no/index.php?/topic/2518-moskusand-og-innavl/. Nå er jeg litt mer erfaren når det gjelder moskusender og kan fremdeles ikke se at innavl skaper problemer hos oss. Familieforholdene mellom moskusendene våre overgår alt Øystein Sunde har laget sanger om...

Hos oss har det variert litt hvor bra det har gått. Sloss de for mye er det ikke bra, men samtidig er det kjelt å ha en reserveandrik dersom det skjer noe med sjefsandriken. Vi har to andriker nå. Det går bra fordi den yngste har vett på å unngå konfrontasjon.

Forstod nok ikke helt problemstillingen, men det er nok ingen god ide å flytte reir. Endene har ikke noe konkret forhold til eggene sine og vil bare gå tilbake til der reiret var, uansett om det er egg der eller ikke.

Det var nytt for meg at moskusender la ubefruktede egg, takk for info!

Joda, men det er litt lærerikt å høre om hvordan rutinene er hos annet fjærkre også. Når det gjelder moskusender er det ikke så mye å gjøre for å påvirke egglegging og ruging, naturen får gå sin gang. Det som kan fremskynde prosessen er å forlenge dagslysmengden med kunstig lys. Men det er ikke hastverk så lenge det er kuldegrader om natta. Vi har hatt endel egg allerede, men de tåler ikke kulde. Moskusene er trofaste eggleggere, så hvis du har en frisk andrik som kan sakene sine og ei and eller tre som er med på moroa, så begynner de snart med eggleggingen. Sørg for rikelig med for, vi gir de flyvefor og kylling 3, sørg for at de har en trekasse eller liknende hvor de kan legge eggene og la de holde på med sitt. Endene kan godt finne på å ha opptil tre kull i løpet av sesongen.

Jeg vet ikke hva klukk er, men moskusanda legger gjerne 15 - 20 egg i løpet av snau måneds tid. Når hun synes hun har nok, begynner hun rugingen. I denne perioden er hun nesten ikke til å få vekk fra eggene, bare korte turer for å spise, drikke og gjøre fra seg. Moskusendene kan godt finne på å legge eggene på litt rare og uventede steder.

Det er jo et bra signal om at våren nærmer seg, men jeg samlet inn eggene i dag og så at de dessverre sprekker i kulden.

Hei Er det noen som har erfaring med egg som blir lagt mens det er kuldegrader? Den ene anda vår har allerede lagt 12 egg, selv om det er kaldere enn 10 minusgrader om nettene. Kan det da være liv i eggene fremdeles? Kanskje best å spise disse eggene til det ser litt mer ut som vår...