Jump to content

andemor

Medlemmer
  • Content Count

    2,208
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    15

Everything posted by andemor

  1. Jeg har også hatt både moskusender og pekingender, og det jeg kunne konstatere var at de holdt seg fra hverandre i to grupper hele tiden. De var aldri uvenner, og bodde i samme hus uten problemer av noe slag. Jeg opplevde også at pekingandrikken parret seg med moskusendene, noe som resulterte i en blandingsand. Hun var veldig usikker på hvor hun hørte hjemme, og pendlet mellom de to gruppene, men ble ikke særlig godt mottatt av noen av endene. Jeg synes det er vanskelig å gi gode råd her, ettersom jeg ikke har opplevd akkurat dette problemet med mine ender.Men hvis du skal prøve å la de gå sammen er iallefall god plass veldig viktig. Mine var frittgående på ca 3 mål tomt, og dermed kunne de fint få stukket av hvis de skulle bli problemer. Det kan også hende at det vil hjelpe hvis en av pekingungene blir en andrikk. Jeg hadde en moskus- og en pekingandrikk, og de passet godt på damene sine. (selv om det ble en parring en sjelden gang!!) Det er klart at det ville være det beste at de kunne fungere som en flokk, eller i allefall kunne være ute sammen uten at det bare blit slossing, og jeg synes absolutt at du bør forsøke å få det til. Ender er jo, etter min erfaring, stort sett snille og omgjengelige, og vanligvis går de jo godt ilag. Kanskje noen andre her inne har noen gode råd å komme med?
  2. Moskusandrikker får ikke krøll på halen slik som peking. Det er vanskelig å kjønnsbestemme andungene, særlig når de er kryssninger, men du vil kunne se at andrikkene blir raskt større og har kraftigere bein. Hos moskusender får jo også andrikken de karakteristiske røde "vortene" over nebbet, men hvor tydelig det er når de er blandinger vet jeg ikke. Det er riktig at de blir sterile, så du får ikke unger på dem senere. Jeg hadde en blanding av moskus og peking, det var en hunn. Hun var aldeles nydelig, blågrå i fargen. Hun hadde egentlig ingen likhet med verken moskus eller peking, men flott var hun! Hun var utrolig flink til å fly, og desverre fløy hun ned til elven, der hun antakelig ble tatt av reven, for hun kom aldri tilbake.
  3. De virker å være store for alderen må jeg si! At de allerede som 8 uker gamle veier opptil 3,8 kg er mye synes jeg. Vekten jeg oppga i mitt forrige innlegg er det som Skandinavisk fjærfestandard sier er idealvekt på voksne moskusender. Nå har jeg aldri veid mine moskusender når de var små, så jeg vet ikke hvor mye de legger på seg om dagen, men at de vokser fort er ialleall riktig! Det er jo mulig at de tyske genene gir noe større ender, mine er "heilnorske" alle sammen, og der ligger vekten på voksene ender stort sett på rundt 3 kg. på anden og rundt 4-4,5 på andrikk, selvsagt med enkelte små variasjoner. De får jo rikelig med mat, tydeligvis, men hvis de hadde vokst for fort ville du ha merket det på at de hadde problemer med å gå, de ville lagt seg ned ofte, ja rett og slett vært lite i bevegelse. Det kommer av at kroppen blir for tung, men det retter seg etterhvert. Jeg går ut fra at de er ute og gresser hele dagen. Da vil de finne mye snadder pluss masse friskt gress. så da kunne du jo minke litt på kraftforet.
  4. Jeg føler meg overbevist om at kullos neppe kan være lovelig å bruke i våre små hønsehold! Er sikkert mulig når det gjelder avliving av mink, og andre dyr, men da selvsagt under kontrollerte forhold. Da jeg måtte avlive hele min hønsebesetning (mellom 30 og 40dyr) pga ILT for flere år siden, kom det to veterinærer for å foreta avlivingen, og det ble gjort med sprøyter. Kullos ble selvsagt ikke nevnt. Som flere har skrevet, øks, etter at dyret er slått i svime er den mest humane og effektive avlivingsmetoden for oss som holder på med fjærfe som hobby.
  5. Jeg er av den oppfatning at velger man å holde fjærfe så må man også være klar over at avliving er en naturlig del av det hele. Første gang jeg skulle avlive en hane var jeg søvnløs natta før det skulle skje, og jeg var kvalm og helt skjelven da mannen min og jeg, utstyrt med øks, gikk ned til hønsegården. Etter et hardt slag i bakhodet var hanen død, og hodet ble hugget av. Jeg var helt på gråten over den stakkars hanen. Må forresten tilføye at vi tok hanen med oss bort fra hønsegården slik at de andre hønene ikke skulle se selve avlivingen. Vel, dette er mange år siden, og jeg har avlivet mange fjærfe etter dette. Personlig kunne jeg aldri tenke meg å ta med fjærfe til dyrlegen for avliving, det vil kunne stresse dyret mere enn noe annet. Jeg har vært på slaktekurs for noen år siden, hos Oslo Akershusklubben, veldig lærerikt, og jeg har heldigvis gode venner som hjelper meg når ender og gjess skal avlives, for det er for store dyr til at jeg klarer det alene. Den beste og mest humane avlivingsmetoden for fjærfe er etter min mening øks, etter at dyret er svimeslått. Det er fælt de første gangene, men så blir faktisk også dette en vane. Man kan ikke være altfor hårdsåre når man skal holde på med fjærfe, selv om vi naturligvis skal ha omtanke for våre høns, og sørge for at de har det best mulig på alle måter. Må forresten nevne til slutt, at det er flott med en frisk diskusjon her på forumet igjen!!!
  6. andemor

    Gås

    Ute kan de fint gå sammen, iallefall hvis de har et relativt stort område å bevege seg på. Mine høns er alltid ute sammen med mine ender og gjess, og det går helt fint. Inne vil jeg nok kanskje ikke anbefale at de er sammen, hvis du da ikke har et stort rom som du kan dele litt av. Det er mye klin med gjess, og hønene setter ikke pris på så mye fuktighet. Jeg har et eget hus til mine ender og gjess, og hønene har sitt hønsehus.
  7. andemor

    Gås

    Jeg har smålensgjess, og de er ute om vinteren også. Men her jeg bor kan det bli veldig kaldt om vinteren, -30 grader i perioder, og da er de kun ute to-tre raske turer for å drikke. Det er normalt ingen fare for at de forfryser beina sine, gjess er veldig hardføre. Jeg kjenner ikke så godt til din rase, men de kan helt sikkert gå ut og inn om vinteren også, blir det for kaldt så vil de nok holde seg inne vil jeg tro. På kalde dager bruker jeg å legge litt halm ut til dem, så kan de kose seg der, men ellers går mine også ut og inn som de selv vil. Jeg har ikke varme i ande og gåsehuset mitt, bare masse god halm på gulvet, og de klarer seg fint med det.
  8. andemor

    Gås

    Hvis gjessene dine går ute og spiser gress så skulle de ikke ha så løs avføring. Mine gjess har alltid hatt en normal, relativt tørr avføring, selv om vinteren når det ikke er tilgang på gress. Da forer jeg med litt hønefor, knust havre og litt brød. Får dine mye matrester? Kanskje de spiser noe som magen reagerer på. Om vinteren har jeg først godt med flis på gulvet, og så halm øverst. Det holder fuktigheten unna, men må jo skiftes med jevne mellomrom. Hvis du har vann inne så vil jo selvsagt klin og søl bli mye verre. Jeg vanner ute, hele året. Om vinteren må vannet skiftes to-tre ganger daglig når det fryser til, men jeg tar gjerne den jobben istedenfor å ha det så sølete inne hos dyrene. Jeg bruker Gildekasser til vannet, synes det funker bedre enn bøtter, ettersom gjessene ofte klarer å tippe bøttene.
  9. Du verden så flott! Det var jo en lykkelig slutt for en liten ærfuglunge!
  10. Nei, horn er det vel bare hanen som har. Den på bilde er jo veldig ung, så den har vel ikke fått de andre hanekjennetegnene ennå. Toppen bli iallefall mye mere rufset på hanene, pluss halsbehenget, sadelbehenget, og en fantastisk flott stjert!
  11. andemor

    Australorps

    Vel, tidene har tydeligvis forandret seg, også i hønsekretser! Da jeg var som mest aktiv i hønsemiljøet (6-7 år siden) sendte vi da egg til hverandre, og som oftest gikk det helt utmerket, selv om det en skjelden gang endte med eggedosis. (Jeg har aldri opplevd det) Jeg sendte masse egg bl.annet til nordnorge, godt pakket, og ingen knuste. En annen sak er jo at det faktisk er blitt mye vanskeligere å få tak i rene raser, til og med australorps, som var veldig vanlig i "min tid" som oppdretter. Jeg hadde en flott stamme av denne kjempeflotte rasen, og det var slett ikke vanskelig å få tak i nytt blod. Det vanlige har jo vært at man tidlig på våren samler egg av det en selv skal ruge, og så samler man til eventuelle kjøpere. Senere på sommeren slipper noen dyrene sammen, men jeg har da inntrykk av at mange har dem gående i avlsgrupper til høsten. Kan liksom ikke helt forstå at sesongen er avsluttet allerede, iallefall ikke hos de som avler seriøst. Men som sakt, ting har forandret seg.....
  12. Litt uskarpt bilde, men jeg vil nesten tro at det er høne! Hanene har ofte en mere rufsete topp, med lengre fjær i nakken. På grunn av uskapt bilde er det litt vanskelig å se eventuelt halsbeheng, som hos hanene er lengre og har smalere fjær enn hos hønene.. Stjerten og eventuelt sadelbeheng er jo ikke synlig på det bilde, men tipper altså høne! Men den er jo veldig ung da, mye kan forandre seg!
  13. Det viser seg at de som jeg kjente til som hadde khaki campbell ender har sluttet for etpar år siden, desverre! Men det kan jo kanskje hende at noen her inne på forumet vet om noen?
  14. Voksne moskusender skal veie : andrikk 4 - 4,5 kg. hunnen skal veie 3 kg. (kan jo variere litt, men det er iallefall vanlig vekt) Hva andungene veier etter 1 mnd. vet jeg ikke, det kan nok også være forskjeller i vekta alt etter kjønn osv.
  15. Khaki Campbell er nydelige ender! De er jo heller ikke så vanlige som moskus nei, jeg vet ikke om så mange som har dem. Moskusender er faktisk mere utsatt enn andre anderaser når det gjelder forfrysninger av beina, så de er nok mere avhengi av å ha god halm å kunne ligge på når kuldegradene smeller i veggen! Mine ender og gjess har som sakt eget hus, og der finnes det ingen ekstra varme selv på de kaldeste vinterdagene, men de klarer seg utmerket, de har masse flis og halm å kose seg i. I hønsehuset har jeg en varmelampe eller to når det er som kaldest, det er det hele. Lykke til med den flotte anderasen, du får legge inn noen bilder etterhvert!
  16. Det kan jo gå bra å ha de i samme hus ettersom det er såpass stort. Du kan jo kanskje dele litt av slik at endene har sin egen avdeling på en måte. De bør ha tilgang til vann inne når de er små, men trenger ikke det når de blir større. Om vinteren kan det jo bli et problem selvsagt, enten må du skifte vannet ute veldig ofte, ettersom det fryser til, elller så må de jo ha vann inne, og da vil det bli mye søl. da må du skifte bunndekke ofte så det ikke blir for fuktig. Mine moskusender (voksne) har aldri vann inne. Om vinteren skifter jeg vann ca tre ganger om dagen, ettersom hvor ofte det fryser til. Her i Aurskog kan det være VELDIG kaldt i lange perioder! Ja, og så må du huske på at moskusender, hvis det er moskus du har da, kan forfryse beina sine når det blir skikkelig kaldt, så da må du være obs hvis de er lenge ute i kulden. Gåsunger er mye mere utsatt for avkjøling når de er små, spesielt i den tiden før de får fjær over ryggen. De kan da lett få lungebetennelse hvis de blir avkjølte. Andunger er mye mere hardføre, så det skal nok gå bra denne gangen tror jeg! Andungene trenger ikke å ha fjær før de får prøve bassenget sitt, men du må selvsagt følge nøye med når de er så små, og passe på at de får varme seg etter en stund Det er bare fint om de får seg et daglig bad, det gjør slik at fjærdraktien kommer fortere. Jeg har alltid hatt en andemamma som har ruget ut sine unger, så da sørger jo hun for at de får den varmen de trenger, og ikke blir for våte osv. Så varmelampe er nok nødvendig enda en stund for dine små.
  17. Hei og gratulerer med andunger! Ender kan godt spise hønsefor, det går helt greit. Men hvis du forer med kyllingfor så må du vær sikker på at det ikke er tilsatt koksidiosemedisin, for det tåler de ikke! Ellers kan de få litt oppblødt brød, det er snadder. Andunger og kyllinger skal jo helst ikke fores med verpefor, ettersom det er tilsatt kalk, og det trenger de ikke før de skal begynne å legge egg. Jeg ville nok ikke la de dele bolig med hønene, iallefall ikke når de blir større, små andunger går jo greit. Ender søler masse, det blir fort veldig fuktig, og det er ikke bra for hønene. Du må nesten bare prøve deg fram når det gjelder hønsetrappa. Hvis den ikke er altfor bratt så skulle det vel gå bra. En ting du må passe på er at andungene ikke ramler i drikkevannet og drukner! Har du f.eks en vanlig drikkeautomat av den typen man bruker til høns så er det greit, men bruker du en boks eller liknende med litt for høye kanter, så kan de få problemer med å komme ut hvis de plumper uti. De blir fort avkjølte, og fryser ihjel. Er det helt små andunger så må de ha varmelampe, men det vet du sikkert allerede. Ellers høres det jo ut til at de vil få det kjempefint hos deg, med både dam og masse gress i utegården!
  18. Jeg forstår godt at du lider valgets kval, og gjerne vil hjelpe til å redde fugleungene i eggene, men jeg tror nok at jeg hadde gjort meg hard og latt eggene ligge i reiret. Som Tormod sier, hegreunger er nok ikke enkelt å fostre opp, og hva skulle dere gjøre med ungene hvis de vokser til? Slippe dem ut i friheten etter en stund vil vel kanskje ikke fungere så godt, ettersom de er oppfostret i "fangenskap"? Jeg vet jo at dette ikke er så enkelt, men jeg tror bare ikke det er lurt å blande seg for mye inn i "naturens orden" desverre. Men derimot burde jo de rampeungene som ødela reirene få en grundig forklaring på at slike ting gjør man bare ikke!! Tror nok ikke at noen anmelder deg, men det er vel egentlig ikke lov å ta egg fra villfuglreir for å ruge ut?
  19. andemor

    Valg av rase

    Jeg vet ikke om man kan skille dem på kjønn når de er helt nyklekkede, men jeg vet at etter bare noen få dager får hanekyllingene mørke pletter på vingespissene, noe hønekyllingene ikke får. Nå har jeg ikke rasen selv, men det er sikkert noen som kjenner rasen bedre og kan komme med et mere utfyllinde svar!
  20. Jeg har i alle år som fjærfeeier hatt mange forskjellige raser, både stor og dvergutgaver. Nå har jeg ikke mange høns lenger (grunnet dårlig helse), men ettersom jeg ikke klarer å slutte helt så har jeg da litt! 6 stk. lys columbia dverg sussex. 4 stk. blandingshøns, mye maran og blomme i dem. 7 moskusender 3 smålensgjess. De hønserasene jeg har nå er litt tilfeldig valgt, mens moskusendene og ikke minst gjessene er valgt fordi det er noen av mine absolutte favoritter! Moskusendene fordi at de er tamme, snille, og legger masse gode egg, og smålensgjess fordi det er en norsk rase, den ene av bare to gåseraser som er heilnorsk! Den andre er hvit norsk gås. Raser som man absolutt bør ta vare på! Da jeg hadde mange hønseraser så var det australorpsen, orpington, dvergkochin, og sist men ikke minst jærhøns som var mine favoritter.
  21. Hei og velkommen hit! Ja, dette er et trivelig, og ikke minst lærerikt forum. Jeg tilhører den "eldre garde", både når det gjelder alder og medlemskap her inne. Ble medlem i 2007. Supert at du vil dra igang noen tråder, det trenger vi! Vi må gjøre alt vi kan for at forumet vårt skal bestå, det tror jeg alle her inne er enige om!
  22. Ja, det stemmer jo med det jeg mente å huske, nemlig at det ofte var mye aktivitet her inne om våren, da klekking og nyankomne kyllinger og andeunger ble ivrig diskutert og avbildet! Ser av statistikken at aktiviteten har sunket en god del i år ja.... Håper det bare er en overgang, og at det snart er full fart her inne igjen....!
  23. Gratulerer med kjempefint bilde, Bjørn! Flotte andunger, og en nydelig Toller!! (Min foxterrier hadde nok ikke egnet seg like godt som andepasser! )
  24. Tusen takk for gode ord, Tormod! Ja, forumet har vært til stor glede for meg i de årene jeg har vært medlem, og jeg håper virkelig at det vil være et aktivt og lærerikt forum i mange år fremover, til glede både for oss "gamlinger" og for alle nykommere!
  25. Jeg vil foreslå australorps! Legger masse egg, er tamme og trivelige, ganske store, og ingen stor flyger! Har hatt rasen selv, og den er barnevennlig og snill. Takle den norske vinteren gjør vel de fleste av våre vanligst racehøns, under forutsetning at de har et trekkfritt hønsehus og kanskje en varmelampe på de absolutt kaldeste dagene, for å hindre at drikkevannet deres fryser hele tiden. Orpington er også en svært trivelig rase, legger ikke fullt så mange egg som australorpsen, men mere enn nok til en familie. Men de kan se helt forferdelige ut når de er i fjærfelling, for de har en mere "fluffy" fjærdrakt enn astralorpsen. Dette er raser jeg har hatt selv, pluss sussex, som også er flotte høner. Men australorpsen er nok den jeg har vært mest fornøyd med. Lykke til med valg av høns, og med en super hobby!
×
×
  • Create New...