andemor

Huff, det var trist å høre! Hun kan jo ha blitt skremt langt avgårde, og har problemer med å finne hjem, eller blitt tatt av rovdyr. Jeg hadde en ung and som var borte i flere dager, men plutselig en morgen så sto hun utenfor andehuset da jeg kam ned for å åpne om morgenen! Så hun kan jo ennå dukke opp.

Jeg vingeklipper alltid mine unge ender, ettersom jeg har en relativt trafikkert vei like ved her jeg bor. Da flyr de jo ikke vekk, men jeg vet jo at mange er imot vingeklipping....

Etter fjærfelling vokser det ut nye svingfjær, og da er de også blitt så stedbundnet at de ikke flyr avgårde lenger. De kan ta seg en svingom over eiendommen, men lander alltid trygt i hagen igjen.

Jeg håper at din and dukker opp igjen, i god form!

Nydelig farge på anda på bildet!

Å ja! Moskusender har MASSE personlighet!

Ja, det kan jo ha vært fuktig gress, eller noe annet "snask" de har funnet! Utrolig hva kyllinger kan finne ut at de må prøvesmake på. Noen ganger skal det jo faktisk ikke mere til enn at kyllingene blir oppglødd over å være ute, og dermed får litt løs avføring!

Når almentilstanden er så bra, så er det iallefall ikke noe å bry seg om!

Hvis de er uvant med å få grønt, og hvis vassarven også var fuktig, så kan det absolutt være årsaken. Man må være veldig forsiktig med å gi grønt når det har regnet, da får de små kyllingene ofte diare, og det kan også forekomme blod i avføringen. Hvis de hadde hatt koksidiose så tror jeg ikke de hadde virket så spreke, de blir da ofte litt oppblåste i fjærene, og virker tufs. Du får medisin hos dyrlegen hvis det skulle vise seg å være noe slikt. Jeg bruker ofte litt gressløk til kyllingene, (man kan godt bruke den man finner i krydderhylla i butikken, hvis man ikke har tilgang på fersk). Det har en god virkning på de små magene, og det skal bare et lite dryss til, av og til. Har du tilgang på fersk gressløk, så må den altså ikke være fuktig.

Jeg er helt enig i alt det som Pippa skriver her! Da jeg hadde ILT i min besetning for flere år siden, ble jeg (og de andre som også ble testet) oppført i et register over hobbybesetninger. De første par årene etter dette, ble jeg, (og de andre registrerte) også kontaktet hvis det var sykdommer i nærmiljøet, med påfølgende prøvertaking. Heldigvis opplevde jeg ikke at mine dyr hadde noen form for sykdommer i ettertid. Sist jeg hørte fra MT var da fugleinfluensaen "herjet" og hysteriet blant folk var på topp. De ville da sjekke at mine dyr var holdt på en forsvarlig måte, og ikke utgjorde noen fare for nabolaget. Siden har jeg ikke hørt et pip fra MT. Jeg regner med at jeg fortsatt står på den lista.

Kan jo også nevne at jeg ikke hadde noen syke dyr da jeg fikk påvist ILT, kun antistoffer på noen få individer, men alt måtte likevel slaktes. Jeg har selv hatt bare positive erfaringer i mitt "forhold" til Mattilsynet, de var utrolig hjelpsomme da jeg hadde ILT. Men jeg er av samme oppfatning som Pippa, det er nok ikke bare det at folk vegrer seg for å melde fra om sykdom, bildet er nok mere nyansert enn som så.

Må bare få nevne til slutt: vi blir aldri kvitt disse sykdommene så lenge man fortsatt tar med seg egg og levende dyr fra våre naboland, uten å følge de lover og regler som gjelder for innførsel av slikt!

Når det gjelder IB så vet jeg ikke, men da jeg hadde ILT så fikk jeg iallefall beholde mine ender. Kan heller ikke huske at de tok prøver av dem. Derimot måtte jeg slakte kalkunene.

Det er en viktig tråd som Spurven har startet her, for dette er ting vi alle burde tenke nøye over når vi skal kjøpe kyllinger eller rugeegg! Det er selvsagt umulig å gardere seg 100% mot sykdom, men hvis man tar endel forhåndsregler så kommer man iallefall et stykke på vei. Man bør, som Therese sier, satse på rugeegg, og gir man eggene en omgang med Vircon S så vil man også gardere seg mot eventuelle ulumskheter som kan følge med på eggeskallene. Det er også lurt å handle med oppdrettere som har godt ord på seg for å være seriøse, men selv der kan det jo forekomme sykdom som er vanskelig å oppdage selv for en aldri så seriøs oppdretter. Er man på besøk i fremmede hønsebesetninger må man huske på å ha på seg skotøy som man ikke bruker i sin egen hønsegård. Det lureste er vel faktisk å iføre seg disse blå engangssokkene, selv om det kan virke aldri så idiotisk! Men da er man iallefall sikret at man verken har med seg smitte eller drar noe med seg hjem til sin egen besetning.

Det er jo trist at man må ta så mange forhåndsregler, men ettersom disse sykdommene nå engang finnes så er det nok den beste måten å gå fram på.

Tror nok hundeeieren hadde lagt mye tynnere an hvis det hadde vært en saueflokk som hadde vært målet for hundens herjinger. Det var jo svært drastisk å skyte hunden da, selv om jeg godt kan forstå frustrasjonen! Skulle virkelig ønske at folk som ikke overholder båndtvangen ble slått mye hardere ned på. Jeg opplever stadig å se løse hunder, og har også hatt besøk av dem i min hage, der de forsøkte å ta hønene. Har man først anskaffet seg hund, så bør man også passe på at den ikke er til skade for andre, båndtvang eller ikke.

Jeg føler virkelig med deg ThereseP! Dette var utrolig trist. Jeg hadde selv ILT for 9 år siden, så jeg vet hvordan du har det nå! Ingen av mine dyr hadde symtomer på å være syke, det ble kun påvist antistoffer på 6-7 av mine 32 høns. Men jeg måtte slakte alt! Mulig reglene er blitt anderledes nå, dette er jo noen år siden. Jeg var jo livredd for at noen av de som hadde kjøpt kyllinger hos meg var blitt smittet, men alle besetninger jeg hadde solgt til ble testet, og ingen var syke! Jeg vet hvor jeg hadde fått sykdommen fra, jeg hadde kjøpt en hane hos en bekjent av meg, og det viste seg at han hadde et kraftig utbrudd på sine dyr.Du har så rett i det du skriver: folk må bli mye mere obs på hvor de handler, og være på stadig utkikk etter dyr som skranter i besetningen. Ved det minste tegn til et eller annet, så må man ikke selge kyllinger eller rugeegg videre til andre. Jeg har selv blitt ekstremt forsiktig etter den forferdelige erfaringen det var å måtte slakte alt jeg hadde.

Men mist ikke motet! Jeg håper du vil fortsette med denne flotte hobbyen vår når du bare kommer deg gjennom dette!

Må bare nevne til slutt at Mattilsynet var utrolig flotte å samarbeide med for mitt vedkommende. De gjorde alt de kunne for at alt skulle ordne seg til det beste for meg.

Beklager at jeg misforsto innlegget ditt kmh83! Men for meg (og svært mange andre ) så er hybrider noe helt annet enn blandingshøns. Hvis en egghybrid hadde lagt seg klukk så ville jeg naturlignok syntes det var svært spesielt, for det er noe som er avlet ut av dem for lenge siden. At en blandingshøne (med eller uten hane) legger seg klukk er aldeles normalt. Jeg er ikke vant med at blandinger kalles hybrider, derfor mitt svar til deg.

Hvordan vet man at "striesekkmetoden" er uproblematisk for høna? Tror ikke det kan være en vanlig avklukkingsmetode i hobbyfjørfekretser. Jeg har ikke hørt om noen (iallefall ikke i mitt fjærfemiljø,) som bruker denne brutale formen for avklukking. Og hvis høna virkelig er evklukket etter en natt i sekken, (og vi vet jo alle hvor vanskelig det er å få en klukkhæne til å gi seg med å være klukk!!) så må den vel ha blitt fullstendig sjokkskadet, og da kan jeg nok tro at klukkelysten brått har forsvunnet!

Ja, ikke vet jeg, men det er iallefall en metode jeg ikke ville prøvd på mine høns.

Høns er rare! De har ofte sine helt egne oppfatninger av hvordan ting skal være. Lurt at du fjernet de ubefruktete eggene, ingen vits at hun ligger på dem. Du får prøve å "tvangsbære" henne ut av hønshuset, slik at hun får andre ting å tenke på enn å være klukk. Men det er ikke lett å "avklukke" en høne som har bestemt seg for å ruge. Eller så får du prøve å stenge av den populære rugekassa en stund. Da må de jo finne andre steder å legge eggene sine.

Ja, dette kalles blandingshøns. Men jeg lurer virkelig på hvorfor produksjonshøns kalles hybrider? Egghybrider f.eks er jo også i utgangspunktat blandinger av riktleggende hønseraser som man etterhvert har "laget" til de reneste eggleggingsmaskiner. Men høns er det jo utvilsomt, og andre arter er selvsagt ikke inne i bildet.

Jeg tror den mørkeste brahmaen er en hane, Fargen på fjærdrakten kan tyde på det. Tror det må være åkerhønefarget brahma i ham. Mere usikker på den lyse, men mulig en høne? Brahma er trege til å bestemme kjønnet på.

Ender liker regn, mine er også ute selv om det bøtter ned! Men jeg er enig med Prisilla, det er absolutt en fordel å få de inn om kvelden. Selv om du ikke har sett noen rovdyr ennå, så kan det plutselig forandre seg, om ikke annet så kan løshunder prøve å komme inn i utegården til dem. Om de ikke blir tatt så blir de iallefall fryktelig redde.

Gode vaner innarbeides når endene er unge, og mine er opplært til å gå inn om kvelden. Somler jeg litt med å lukke dem inn, så har de allerede gått inn selv, og jeg har bare å lukke døra etter dem!

Dvergnakenhals silke??? Hva i allverden er det?

Jeg synes det er lite fjærfelitteratur på norsk, desverre. Men på dansk har vi jo Den store hønsebog av Jørgen Liljensøe. Der står det mange interesante ting, bl.annet om sykdommer, genetikk og diverse raser. Jeg har også en svensk bok som rett og slett heter Høns,-raser-skøtsel-upfødning. Den er skrevet av Karin Neuschutz, Kristina Oden og Tore Hagmann.

Ja, da håper og tror vi at alt ordner seg tilslutt!

Jeg fikk et lettere sjokk idag da jeg gikk til innkjøp av det nye foret, og måtte betale kr 220 for 25 kg sekk. Men hønene er meget begeistret virker det som, og når da prisen normaliseres etter hvert skulle jo alle bli fornøyde vil jeg tro!

Som eromuld skriver, de trenger ikke store plassen for å legge egg! Hvis du kan dele av hønsehuset ditt, slik at endene får sin egen del, så skulle det gå fint å ha dem i samme hus som hønene. Men jeg vil ikke anbefale å la dem gå i samme rom. Ender søler og griser mye, og det kan bli for fuktig for hønene. Mine ender og høns går sammen ute, men jeg har en kjempestor tomt så der vil det ikke bli problemer om endene søler aldri så mye. Ja, moskus er fantastiske på alle måter de: jeg har aldri sett en eneste snigle på tomten min i alle de årene jeg har hatt ender, mens det andre steder kryr av disse ekle krypene.

Min erfaring er at man faktisk må lære endene at de skal gå inn i huset sitt om kvelden. Så hver kveld, fra andungene er små, har jeg "rettledet" dem inn i huset sitt. Dette funker veldig bra, og det tar ikke lang tid før de forstår at når "ho mor" kommer ned med litt godsnadder i bøtta, så er det på tide å luske seg inn, etter å ha fått litt brød eller noe annet smågodt! Mine ender har dermed fått et godt forhold til huset sitt (et ombygd uthus som de deler med gjessene), og når endene begynner å legge egg så lager de seg rede inne i huset og ruger ut ungene sine der. Masse god halm er lurt å legge inn i huset, men ellers så lager de seg fine reder av flis og alt mulig annet som er tilgjengelig, pluss at de napper av seg dun så det blir mykt og godt. Moskusender, som jeg har selv, er fenomenale rugere og kjempeflinke mødre. Ligger de f.eks på 15 egg, så blir det vanligvis også 15 kyllinger.

Når det gjelder vann så er det klart at ender gjerne vil ha mye av det! Jeg har faktisk en båt, Pioner 12, som jeg har fyllt med vann. Vannet blir skiftet ut med jevne mellomrom, vanligvs hver 14 dag. Mine 6 moskusender elsker å bade der, og de har god plass til både å svømme litt og ikke minst dykke.

Jeg er helt enig med pippa! Høns og gnagere er så forskjellige på alle måter, og har helt forskjellige matvaner osv. Kan godt tenke meg at kaniner liker hønsefor, men det er ikke mat som er egnet for dem.

Jeg har selv hatt kaniner i mange år, men de har aldri gått sammen med fjærfeet, Om vinteren har de riktignok vært i hønsehuset, men da i et stort bur på veggen hvor de ikke har direkte kontakt med hønene. Så jeg vil nok anbefale å holde dem adskilt ja, da er man på den sikre side iallefall,

Ettersom jeg har brukt solsikkekjerner i små mengder, så har jeg rett og slett kjøpt de skallffrie kjernene som de har i matbutikkene. Jeg har heller ikke så mange høner, så da har det holdt til min lille flokk. Slengte en neve til dem av og til, og de er helt helt ville etter det. Men jeg har faktisk brukt de med skall også, for noen år siden, da jeg hadde masse høns, og butikkposene var uaktuelle å kjøpe. Kan ikke huske at jeg registrerte noe negativt. Men igjen, jeg brukte aldri store mengder, så det kan jo være, som du sier, at de blir syke hvis de spiser store mengder, ettersom fettprosenten er så høy.

Sikkert flere her på forumet som bruker solsikker, håper de skriver litt om sine erfaringer, for dette ville være interesant å få vite mere om!

Enig med deg, det er en absolutt fordel å bruke det vi slakter, og du verden så godt det smaker! Når det gjelder solsikker så har jeg brukt de uten skall, og aldri i store mengder, da jeg har hørt at de er veldig fetende. Men det er mulig at solsikker med skall ikke er bra i større mengder? Har ikke hørt om det, men da er det nok lurt å være forsiktig. Men jeg har faktisk hørt om flere hønsefolk som sår solsikker selv og gir hele planten inn til hønene om høsten. Hadde vært spennende å høre om noen har erfaring med dette, og om noen har hatt negative opplevelser ved bruk av solsikkekjerner.

Nå har jeg ingen direkte erfaring med oppfeting av høns, men både havre og hvete er absolutt noe som de legger på seg av! Solsikkekjerner er også veldig fetende vet jeg. Jeg bruker selv disse tingene som fortilskudd, men i små mengder, til både høns, ender og gjess. Jeg bruker dette helst om vinteren, for å gi de litt ekstra snadder, men må passe nøye på så de ikke blir "smellfeite"!!

Håper noen kan gi deg flere råd om oppfeting, men dette var det jeg kunne bidra med denne gangen!

Ja, moskusender (hunnen, ikke andrikken!) er flinke flyvere, men det er stort sett de unge hunnene som kan finne på å fly avgårde. Jeg opplever iallefall at mine moskusender er veldig flinke til å holde seg "hjemme", selv om de kan ta seg en liten svingom over tomten en gang i blandt. Jeg ville vel neppe satset på overforing for å få de så tunge at de ikke klarer å fly, det er vel ikke særlig sundt for endene. Selv bor jeg nært en innkjørselsvei til et byggefelt, og dermed har det jo vært en viss fare for at endene kunne finne på å fly ut på den veien. Derfor har jeg vingeklippet hunnene det første året. Etter fjærfelling får de nye svingfjær, og da er de også blitt så stedbunnet at de holder seg mere i ro. Noen mener jo at vingeklipping er dyreplageri, men da må man jo stille det opp mot faren for å havne på en trafikker vei, til skade for både ender og folk. Og det er altså kun en gang vingen klippes, for å hindre de unge eventyrlystne hunnene i å havne i trøbbel, aldri senere.

Morsom tråd dette! I min hønsegård er det vanligvis hanene som har navn, men noen høns skiller seg ut og må derfor få navn de også. Jeg hadde en utrolig lys og vakker jærhøne, som het Goldie Hawn, (akkurat som din silkehøne Gammen!). ellers var det en stor og tykk orpington som het Olga, en MEKhøne som het Twiggy, pluss en Petra, en Tuppa og Bolla, alle orpingtondamer. Alle mine orpingtonhaner, (jeg har iløpet av årene hatt fire) het Obelix. Min praktfulle toppet hollenderhane het Beethoven. så hadde jeg en flott brahmahane, han het Bergmann, etter mannen jeg kjøpte den av.

Idag har jeg bare noen få høns, og det er kun sjefshanen som har navn, han heter Martin. ( oppkaldt etter bonden på gården der jeg hentet han.)

Men jeg har en moskusand som heter halte-lotta, ettersom hun har haltet på et bein i alle år. Moskusandrikken heter Doffen, det har alle mine sjefsandrikker hett. Mine tre gasser er Ole, Dole og Doffen.