Jump to content

Beena

Medlemmer
  • Content Count

    262
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    2

Everything posted by Beena

  1. Det skal være en hønserase hvor hanene ikke galer noe særlig, men jeg har glemt det. Tror det var en av de Japanske rasene. Men det skal jeg finne ut av etter hvert.
  2. Men sien jeg har god kunnskap om genetikk så kommer jeg til å gjøre dette, men det er klart at hvis et dyr får et eller annet problem pga. dette så blir den selvfølgelig slaktet fortløpende. Jeg har da slaktet mange dyr i gjennom tidende, så jeg vet hva jeg prater om.
  3. Høner kan få mark ja, jeg har gitt mine høner samme type markkur som gies til hunder. Det fungerer bra.En liten dæsj smøres på noe godt hønene liker godt. Hønene bør gå på avispapir i den tiden behandlingen varer. Og avføringen bør fjernes fortløpende. Behandlings metoden ellers som for hund.
  4. Men det er jo et faktum at det er en del haner som ikke galer eller galer med en svakere stemme, jeg har ikke sett at disse har hatt noen dårligere liv enn de andre, så fra naturens side så finnes de jo allerede. Men det er andre hønseraser som er blitt laget sånn at det er blitt et handikap hos dem slik som de fotbefjærede.De får problemer hvis de ferdes ute og det regner og blir gjørmete. Ikke alle har vett på å gå inn i tide. Og når det gjelder høner som legger blå egg,så er jeg ikke fornøyd med den rasen svenskene har laget.
  5. Jeg har merket meg at det er en viss motvilje her på forumet å lage en ny hønserase. Raser har tross alt kommet og gått de siste hundre årene og sikkert i tiden før der også. Selfølgelig er det viktig å holde nå værende raser rene og livskraftige. Noen kan lure på om det er behov for nye raser i vår tid. Til det vil jeg svare ubetinget ja. Det er behov for en villa høne hvor hanen ikke galer, i dag er det veldig individuelt hos alle raser om en hane galer høyt eller ingen ting. Hvis en samler sammen en gruppe haner og noen høner som er døtre til haner som ikke galer så har man dannet grunnlaget for en ny rase. Det samme gjelder for å lage en hønserase som legger blå egg og som likevel har produksjonsegenskaper som produksjons høns. Jeg kommer i alle fall til å starte med dette til sommeren. En annen ting så finnes det hønseraser som ikke står i standarden fordi de ikke finnes i Skandinavia. I Irland kan en kjøpe Malaysiske serenahøns som skal være verdens minste hønserase.De har en ideal vekt på 350 gram for en hane.
  6. Du kan enten begynne med Chabos haner som ikke galer for mye, ellers så kan du spille høy musikk for å overdøve hanegalene.
  7. Jærhøna er forholdsvis flink til å fly sammenliknet med mange andre hønseraser. Jærhøna kan kjønnssorteres ut fra farger og avtegninger når de er daggamle (autosexing). Utseende: Kroppsvekt på om lag 1,7 kg. Både høne og hane har enkel kam, rett oppstående hos hane og svakt hellende til siden hos høna. Farge: Nebb og bein har en lys gul farge. Hanen har hvit grunnfarge og grå eller brungul farge ytterst på hver fjør. Halsfjør og krage er lys gul til hvit. Høna har en tverrstripet grå/svart grunnfarge på dekkfjørene. Halsfjør og krage er gulbrun. Flygefjør og halefjør er mørkegrå, uten striper eller rand. Fjørfargen kan variere noe både hos høna og hanen. Det finnes to fargevarianter av jærhøns; en mørk brun-gul type og en lys brun-gul type. Begge typene er kjønnsvisende som daggamle. For dere som vil vite mere om jærhøna, så henviser jeg til denne linken: />http://www.nordgen.org/index.php/skand/Folder2/Innehaall/Husdyrdatabasen
  8. Nå mente ikke jeg at en skal blande alt som er av jærhøns og Islandske landhøns. Men bare for å bevise slektskapet så burde det vært gjort med et enkelt par. Jeg har vært innom hjemmesiden til http://www.haena.is/ hvor det også er mange bilder av denne rasen. Det er også navn og adresser til oppdrettere som selger egg og kyllillinger store deler av året. Denne foreningen som arbeider med denne rasen virker veldig godt organisert med mange gode råd til alt som har med denne rasen å gjøre. Men det virker som om alt oppdrett skjer med rugemaskin, ikke noe tyder på at de kan ruge selv. Det er Nordgen som står ansvarlig for bevaring av denne rasen http://www.nordgen.org/index.php/skand/content/view/full/930 Så for all del hold begge disse rasene rene, selv om det i eldre tider var det nok frittgående haner som tok seg til rette med hønene der småbrukene sto tett.
  9. Jeg har undersøkt litt,Island importete en del jærhøner i fra Norge for 20 år siden, da Islandske landhøns var nær på å dø ut.Disse ble krysset med jærhøns for å bevare preget til den Islandske landhøna.Så det er ikke rene Islandske landhøns lengre på Island. Så hvis noen ønsker å krysse med med jærhøne så gjør ikke det noen ting, da de er ganske genetisk like. Raser av forskjellige husdyr er blitt reddet på denne måten, feks, i Sverige hvor myndighetene krysset sine siste 10 talls kuer av rasen Svensk kullig boskap med sidet trønderfe og nordlandsfe.
  10. Det er 3 alternativer for å få jærhønene til å ruge igjen: 1. Egg fra jærhøne legges i et rede hos ei klukkhøne, la kyllingene få gå sammen med "mor" til de er halv voksne. Når de begynner å verpe, la de få sjansen til å prøve seg med ruging.Ei høne må da få være alene i egen binge for å få dette til. 2. Av en gruppe jærhøner som er inne i sin 2 verpesesong kan en plukke ut ei høne som er noe roligere enn andre, sett henne inn i et eget rom med rede i en kasse med åpning. Når det ønskede anntall egg er lagt dempes belysningen i rommet høna er i slik at hun kan gå i klukk. Jeg kan ikke garantere noe for at disse to metodene kan lykkes, her gjelder det å prøve seg fram. Det som er mindre kjent er at det skilles mellom varme og kalde høner. Ei "kald" høne har fjær under hele buken, som ikke felles eller fjernes når hun skal gå i klukk. Jærhøne er kalde høner. Ei "varm" høne mister eller fjerner fjæra under buken slik at den såkalte rugeflekken kommer fram. For å kunne varme eggene er det viktig at denne rugeflekken kommer fram hos den som skal ruge. 3. metoden er igjennom ført kryssing, man krysser da en høne med gode rugeegenskaper med en jærhane. Her er det viktig at høne kyllingene får anledning til å vise sine rugeegenskaper før man bestemmer seg for å bruke denne høna i avl. Mange er redde for blandinger, men ved bruk av planmessig avl så vil en kunne få ei jærhøne som ruger selv sine egg
  11. Men på annonsene her på forumet er det jo flere som selger kyllinger, så det burde ikke være noe problem.
  12. Hvis hun ligger på eggene om natten kan du ta det helt med ro, selve rugungen tar til når hun slutter å legge egg, først når det har skjedd begynner hun å ruge for fullt.Dette er viktig for å få alle eggene til å klekke samtidig. Rugetiden for en moskusand er 35 dager og regnes fra når siste egg er lagt. Det er viktig at hunnen får ordne alt på egenhånd. Men du kan godt gjennom lyse eggene 10-12 dagers ruging.
  13. Jeg forstår det ser ut til at det er flere oppdrettere av denne rasen her i landet.
  14. Jeg har nå gått igjennom skandinavisk Fjerkræstandard , men jeg finner ingenting om rasen isbar, kan det være en feilskriving av legbar? Av det bildet av en isbar hane som jeg tidligere i denne tråden ble henvist til, så ligner denne på legbar. Er navnet isbar bare brukt lokalt i Norge eller? Jeg ønsker forsatt en forklaring. Ellers kan jeg nevne at grå silke blir betegnet som silkefarget silkehøne i katalogen.
  15. Kunne du vise meg bilde av en isbar hane og høne, jeg undres hvorfor jeg ikke finner noe om rasen på internett. Og når det gjelder silkehøns så har jeg bare sett hvite,brune og svarte. Jeg må fåbe om en forklaring pådette, er dette noen nye fargevarianter somjeg ikke har hørt om?
  16. Denne duftkjertelen som sitter øverst ved halerota bruker leder hannen til å markere revir. Hunnene bruker den rundt sitt rede for å markere at dette rede er mitt. Skal en slakte en lederhann,må en passe på å ikke skade duftkjertelen. Jeg fjerner duftkjertelen etter at fuglen er ribbet for fjær. Denne lukta blir borte etter slakting. Men som regel lar jeg lederhannen leve videre sammen med hunnene.
×
×
  • Create New...