Jump to content

pippa

Medlemmer
  • Content Count

    1,497
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    32

Posts posted by pippa


  1. Kan virke som det er noe nevrologisk ( betent nerve ..) Dette kan ramme fugler og dyr på lik linje med oss mennesker . Det kan vare en stund før det går over av seg selv ..Har hatt et slikt tilfelle med en liten Hollansk dverg hane hvor det gikk over etter en stund å den blei sitt gamle jeg igjen ( vetrinær kikket på den ) ..


    Du kan sjekke ved å se ned i nebbet om den kan ha trådmark ( disse kan synes i hanens hals/ svelg ) Det kan gi samme "symtom"


    • Upvote 1

  2. Om du bruker lysstoff rør eller vanlig lys spiller ingen rolle for hønene ( lysstoffrør = stress er.... TULL :wink: ) Vanlig lyspærer gir deg flere plasser i hønsehuset med skygge/mørke ...ved bruk av rør så spres lyset over hele rommet uten å skape mørke områder slik at det er enklere for deg å se skikkelig når du er hos hønene .


    Mille fleur er en trivelig rase som også ligger endel klukk ( klukk = ingen egg i perioder  men du vil få kyllinger :smiley: ) En mellomstor rase som legger bra med egg og ikke legger seg klukk så ofte er Sultan høns ..artige og litt rare med både fullskjegg ,rufsete stor topp og fotbefjæring  :laugh:



  3. Kaniner og høns kan ha bur/ utegård ved siden av hverandre ...Ikke heldig å ha så forskjellige dyrearter sammen ..Bakterieflora ,mat , forskjellig levesett m.mer...bør tas hensyn til .Har selv sett kaniner med blindt øye på grunn av hønene nysjerrighet på blanke ting...og syke høns på grunn av kaninenes avføring/ urin ..


    Tenk på dyrenes behov og begge arter vil være fornøyd  :smiley:  .



  4. Har handlet i litt forskjellige nettbutikker men må få si at Gamebird.no er den jeg er mest fornøyd med ...Rask levering ,god servise( svare kjapt på henvendelser ) og helt greie priser .


    Handlet alt fra vanlig rekvisita til rugemaskin der uten å ha opplevd noe negativt  :smiley:


    Dagfinn Johansen husdyrutstyr.no er også bra men virker utdattert ...( må enten ringe inn bestilling eller på mail ,ingen betalings alternativer ,prissystem også uten innkl mva...


    Bole.no ...Tja...seeeeeein levering..... 



  5. Ja du kan vel si det sånn...Skadene viruset gjør med fuglens tilstand selv etter "tilfriskning"..vil merkes hvis vi bruker det beste vi har ..nemlig øyne og ører  :grin: .


    All sykdom som skyldes virus kan villfugler bringe med seg til våre tamfugler..men spredning med vind er også mulig ..derfor er det så strenge regler når det kommer til disse sykdommene og spredningen av dem ..Vi som holder fugler som hobby må utvise forsiktighet på de områdene vi har mulighet for det .


    Men vi skal heller ikke bli helt "paranoide" når det gjelder dette med sykdom . Forsiktighet og sunn fornuft kommer du langt med  :grin: ( Det er bedre å kjøpe nye forautomater enn å låne utstyr av en fuglevenn ) og vask/desinnfiser ekstra godt hvis du føler for det... hvis du skjønner hva jeg mener ...



  6. Det er nok ganske uvanlig vil jeg tro ...Når det gjelder høns du har eid en stund vil du nok ha merket dette .Symtomene til disse sykdommene ( ILT ,IB og Mycoplasma) er vanskelig å overse...Selv om fuglene virker friske kan du merke at ting ikke helt er som de skal være ..Dårlig verping/ befruktning  ,skinnegg ,variabel apetitt m,mer vil prege fuglene i lang tid ( verpeevnen blir gjerne nedsatt permanent )..


    Både ILT og IB  kan i mange tilfeller gi hønene kronisk "surkling" fra hals/bryst ..


    Når det kommer til nyinnkjøpte fugler så anbefaler jeg på det sterkeste å sette dem i eget rom i minst 4 uker etter innkjøp for så å observere dem nøye...nettopp for å oppdage eventuell sykdom..


    Vårt meldesystem til Mattilsynet ( vi er forpliktet til å varsle hvis vi mistenker slik sykdom ,gjelder også de du selger fugler til ) gjør at smitte eventuelt blir oppdaget..


    Selv har jeg oppdaget ILT ved å ha fugler i karantene...og selgeren ble da varslet umiddelbart ved mistanke om dette .Det reddet mitt fugleoppdrett fra totalsanering ..


    Fuglene dette gjaldt hadde  ingen symtomer men la skinn egg/ egg med "skrukker" og en svak surkling i brystet ,blodprøver bekreftet mistanken min ..



  7. Hm..


    Sykdommen smitter via dråpesmitte mellom fugler/dyr ,mennesker kan ta med seg smitte via klær ,sko ,utstyr etc.

    Hvis du har besøkt fugler du mistenker er syke så vil nye klær ,dusj ( ikke glem å skifte sko )hindre at du tar med smitte til dine egne fugler..

    ILT smitter relativt langsomt ( 2-6 uker ) og den "vandrer" da seint gjennom et hønsehus ..

    Hønene kan være syke og smittefarlige selv om de ser friske ut selv ( overlever de sykdommen så friskner de til men er smittebærere )

    Fugler som har overlevd vil bære antistoff i kroppen ( potensiell smittebærer i opptil 2 år ) Fugler som har vært igjennom sykdommen vil ikke bli syke av samme virus .

    Ei høne som er syk vil smitte resten av flokken .

     ILT viruset smitter ikke vanligvis gjennom ruge egg men kan bli med" utenpå skallet " , desinfisering av rugeegg er derfor svært viktig for å unngå at kyllingene blir smittet når de klekkes ..

    Håper dette hjalp  :smiley:


  8. Avis med et godt lag f.eks undulatsand( viktig å være raus med sand så underlaget ikke er glatt å gå på for dem ) er mer enn godt nok  :smiley:  .Sand til bading er ikke nødvendig da småtassene ikke bader før de får fjær  :grin:



  9. ILT

    Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) er en smittsom luftveissykdom hos fjørfe, som er endemisk i mange land. I Norge er det hovedsakelig hobbyflokker som er berørt. Sykdommen er en gruppe A-sykdom og er en del av Nasjonalt overvåking og kontroll-program (NOK) i Norge. ILT gir ikke sykdom hos menneske.

    Smittestoff og smitteveier
    ILT er forårsaket av et alfaherpesvirus (ILTV), som er et kappekledt DNA-virus. Viruset blir lett inaktivert med vanlige desinfeksjonsmidler. Ulike ILT virusstammer har svært varierende evne til å forårsake sykdom (virulens). Latente ILTV-infeksjoner oppstår som ved alle andre herpesvirusinfeksjoner.

    Forekomst
    Norden anses å ha vært fritt for sjukdommen frem til 1990-tallet. ILT ble sett i Danmark for første gang i 1993 og har siden da vært diagnostisert i 4-19 små frittgående kyllingflokker hvert år. I Sverige ble det første ILT utbrudd oppdaget i Dalarna i 1996 og har siden det hatt 5-10 utbrudd i bakgårdsflokker hvert år. Etter rasehønsutstillinger forekommer hvert år utbrudd som kan spores tilbake til utstilte individer eller kyllinger kjøpt på showet.

    I Norge ble det første utbruddet diagnostisert i Eidsvoll 1998. En rekke utbrudd i 1998 og 1999 fulgte etter dette. I 2003 har det vist seg ILT i noe titalls flokker i Norge. Ved epidemiologiske undersøkelser i både Sverige og Norge så man at handel med infiserte symptomfrie transportør og deltakelse i utstillinger å være vanlige årsak til smitte. Et bekreftet tilfelle av ILT har blitt sett i en økologisk eggproduksjon i Sverige.

    Kliniske symptomer
    Syke fugler får dyspné med hoste og rallelyder i luftveiene. De står med åpent nebb, lukkede øynene og utstrakt hals, og prøver å puste. De hoster høylydt opp blodig sårvæske og rister på hodet. Interiøret kan bli tilsølt med blodig eksudat. Mildere former for ILT gir en svak luftveisinfeksjon og konjunktivitt (hornhinnebetennelse) med hovne øyne. Appetitten er redusert og eggproduksjonen går ned i flokken.

    Morbiditet og dødelighet
    Morbiditeten er ofte høy i en flokk som ikke er tidligere smittet. Dødeligheten kan være høy, 50-70% er rapportert, men det vanligste er 10-20% dødelighet. Utbruddet kan vare i 2-6 uker på grunn langsom diffusjon.

    Sykdomsforandringer
    Typiske forandringer sees i strupehodet og luftrøret med en hemorragisk betennelse i slimhinnene og blodig eksudat i lumen. Selvdøde fugler har ofte en plugg av pseudomembran / fibrinopurulent eksudat, som fører til kvelning. I mildere utbrudd bare sees catarrhal konjunktivitt og bihulebetennelse.

    På mikroskopisk undersøkelse, kan man i den akutte fasen av infeksjonen se intranucleære inklusjonslegemer og syncytia av epitelceller i luftrøret. Disse inklusjonslegemene er patognomoniske for sykdommen. Hvis man ikke får fugler i akutt infeksjon til undersøkelse kan man gå glipp av disse inklusjonene. Man kan lage utstryk fra luftrøret på objektglass, fiksere og farge, for raskt å se etter disse endringene.

    Diagnostikk
    Obduksjon av flere fugler kan føre til en rask og pålitelig diagnose av akutt syke fugler, ved funn av de endringene som er beskrevet ovenfor. Ved immunhistokjemisk undersøkelse kan man påvise viralt antigen i utstryk.

    Påvisning av virus i elektronmikroskopet (EM) er en alternativ diagnostisk metode, men ikke så vanlig i rutinediagnostikk.
    Serologisk undersøkelse av blod eller egg for å identifisere den smittsomme agens. En indirekte ELISA brukes til dette formålet.
    Virusisolasjonstest er laget ved hjelp av primære cellekulturer eller embryonerte kylling egg.
    PCR-teknologien kan også brukes til å oppdage virus i luftrøret.

    Forebygging og kontroll
    Sykdommen er en gruppe A-sykdom og forekomst av eller mistanke om slike sykdommer må rapporteres umiddelbart til Mattilsynet. ILT er en del av Nasjonalt overvåking og kontroll-programmet i Norge, ved serologisk testing av fjørfe og import.

    I mange land forebygges ILT i endemiske områder gjennom vaksinasjon (levende vaksine). I Skandinavia har vi stolt på strenge hygieneregler for å beskytte kommersielle fjørfe flokker fra smitte fra hobbyflokker. Hobby industrien kunne forebygge sykdommen med helseprogrammer for å hindre spredning av smitte via handel og utstillinger, men de har ikke klart å bli enige om et slikt program. Fordi infeksjonen ikke er overført til eggene, er det tryggere å kjøpe befruktede egg i stedet for levende fugler.

    ILT gir ikke sykdom hos menneske.

    Hva gjør Veterinærinstituttet
    Veterinærinstituttet utfører serologisk undersøkelse av blod for å identifisere antistoffer mot ILT-viruset. Positive prøver sendes til et referanselaboratorium i England, Weybrigde, for bekreftelse med nøytralisasjonstest. Obduksjon av affiserte dyr ved Veterinærinstituttet brukes for å bekrefte diagnosen

    Denne informasjonen er hentet fra Vetrinærinstituttets  faktasider  :smiley: .

    " Friske fugler " kan /vil bære smittestoff i lang tid og derfor være smittespredere selv om de er fri for symtomer selv ..

    • Upvote 1

  10. Du behøver ikke skifte flis hver dag men sørg for å fjerne det du finner av blodig avføring og viktig at flisa er tørr hele tiden .. Vannautomat er best når du skal gi medisin og kyllingene må ikke få mulighet til å drikke vann fra andre plasser ..


    Hvis du blander opp medisinen  f.eks 25 ltr så bruk en dunk som kan tettes med skrukork ..Setter du dunken mørk å kjølig holder medisinblandingen seg svært lenge ..


    Gjorde dette ved et tilfelle som jeg hadde og halvåret etter trengte en fuglevenn medisin fort ,brukte da min "ferdigblanding" å det fungerte flott ..


×
×
  • Create New...