Arne aka norwegian

Svaret blir litt avhengig av hva slags rase du skal ha.
Husk at mye av avføringa kommer mens de sitter på vaglene om natta, så hvis du skal ha vaglene over verpekassene bør du ha et gjødselbrett imellom.
Sandbad inne behöver du ikke, hvis de kan få dekket det behovet ute.

Jeg kan muligens avse et par, klekket i fjor, men de er ikke av så veldig god type. Men er kanskje noe å jobbe videre på…
Holder til i Sauherad i midt-Telemark.

Se innlegget: "Nytt nettsted bare om Jærhøns — Anbefales!"  All informasjon fra utstillingen ligger på nettstedet. Er også mulig å avtale lån av utstillingen.

Her finnes mere nytt om opprinnelsen til jærhøns, enn det jeg hadde da jeg skrev min artikkel. Og – bilder av mange av de opprinnelige dyrene, også fargevarianter som nå er utdødd.  
 

Det er også informasjon om vandreutstillingen jeg skrev om tidligere også.

http://jærhøns.no

Virker vel også på bakterier og virus, og bakterier er i alle fall kjekke å ha i komposten…

Står på sekken. Dyra kan være inne, ikke no' verneutstyr nødvendig. Men følg mengdeanvisningene for sikkerhets skyld...

Hvordan stoffene i Stalosan evt påvirker kompost, vet jeg ikke. 

De går vel og napper på alt som er grønt. Og hvis tuja er det eneste grønne...
Hønene her forresten av alle bladene på en liten rhododendron over tid. Ingen som daua akutt i alle fall.
Tror vi har litt lett for å bli hysteriske.  

Står vel her at det er oljen som er giftig pga konsentrasjonen. Lavere doser blir brukt til behandling og styrking. 

Ja, men jeg har også lest at det brukes til støvbad for hamstere og chinchilla, men da ser sanden litt mer finkornet ut..

Men de spiser det vel ikke? Men det er jo bare å prøve og se hvordan det utvikler seg...

sepiolit, (af gr. sepion 'blæksprutteskjold' og lithos 'sten'), merskum, hvidligt eller grøngult, nåleformet eller båndformet lagsilikatmineral af båndmineralgruppen. Formlen er Cx-y(Mg8-yAly)(Si12-xAlx)O30(OH)4(OH2)4, hvor C er ombyttelige kationer som fx Na+. Sepiolit dannes i ionrige vandige miljøer. Det anvendes fx i boremudder. Betydelige forekomster findes bl.a. i landene omkring Middelhavet.

Så spørs det hvordan silikat oppfører seg i kroppen? Blir jo brukt som kattesand pga evnen til å suge til seg fuktighet, regner jeg med. 

Faren er vel at de vil spise noe av det. Kattesand er et kjemisk produkt. Jeg kjenner ikke sammensetningen, men er usikker på om det ikke vil kunne være dårlig for helsa?

Det grønnaktige egget kommer fra Isbar eller Araucana avstamminga. Begge disse rasene har gen for blå egg. Hvis man krysser blåegglegger X brunegglegger får man fra grønnblå til olivengrønne egg. Mørkheten på den brune eggfargen avgjør valøren i avkommet.

Umulig å si, spør du meg...

Link for å bli medlem av Norsk Rasefjærfeforbund:

http://nrff.no/index.php/bli-medlem

(Fikk litt trøbbel med å lagre, så her er resten av svaret)

Spørsmålene blir vanskelige å besvare fordi de er så generelle. Med noen fargevarianter går det an å krysse to farger – MEN vel og merke så lenge du vet hva du gjør – hvis ikke blir det kaos i løpet av noen få generasjoner. Og genene er de samme for alle hønseraser, fra Sebright til Malayer.

Noen farger, som svart og hvit, kan "dekke over" andre fargeanlegg som da ligger skjult. Hvilken annen farge ville du krysse svart med? 

Ang. perlegrått & tverrstriping: 

Husk på at tverrstriping er dominant og legger seg over hva som helst. Hanen kan ha to gener for tverrstriping, høna bare ett. (Blir tema for første medlemsblad på nyåret)

Perlegrått er recessivt (vikende) og krever derfor to gener for å komme til uttrykk. Det viser seg ikke når dyret bare har ett gen for det, men dyret er bærer. 
Krysser du perlegrått med svart blir alle kyllinger svarte. Da må du krysse avkom tilbake på den perlegrå forelderen og få 50% perlegrå, resten blir svarte bærere.

Litt forskjellig farge/skjær  i eggfarge er normalt, men hvite egg skal være hvite og turkise egg skal være blå. Maransegg skal være så mørke som mulig.

Når det gjelder fargegenetikken er det nok litt mer komplisert enn som så...  Det er alltid en haug med gener inne i bildet, selv om enkelte gener er så sterke at det blir litt av/på-problematikk.

I Hobbyfjærfe, medlemsbladet til Norsk Rasefjærfe har vi nå begynt en serie med artikler om genetikk (på norsk!) så hvis du ikke er medlem, så skynd deg å melde deg inn og be om å få til sendt gamle nummer – fra og med nr 3/2014.

Eller bærnot. Eller sort UV-bestandig Cintoflex fra D. Johansen Husdyrutstyr.

Vindu og dagslys er ikke nok for å få egg på denne tida. Jeg har fått ett egg om dagen, omtrent, i to - tre uker nå fra femten høner. Det er mytetid og kreftene går til det. Nå ser det ut til at det begynner å ta seg opp igjen, fikk fem egg i dag.

Aldri. Oppdrettsfôret går greit.

Er litt usikker. Endel dyr med fotbefjøring får litt av det der, men dette ser ut til å være litt "i gråsonen"...
Hva slags salve bruker du?

Bildet er dessverre så uskarpt at det er umulig å se, fokus er på skotuppen...

Linken fører ikke til noe Arne, men hva med å legge ut infoen her? Ikke alle som er på Facebook.

Beklager!  Det er Jonas Løvaas Gjerstad som har laget utstillingen og styrer med det.

Men linken førte bare til en forhåndsomtale, den samme ligger her:

http://jærhøns.no

"Sam Hav-Vik"  tror jeg er brukernavnet på FB til hun som solgte rugeegg av Dorking.

Ja, det gjør du nok. Det er flere grupper for kjøp & salg av fjørfe, og én spesielt for Dorking i Norden.

Er det noe Dorking og oppdrive da Arne?

Ja finnes i Norge etter Englandsimporten.

Husker ikke navn, men med litt detektivarbeid på Facebook skulle det være mulig å få kjøpt rugeegg.