HW.

I hvilken ende av landet?

Hei! Kanskje egenskapene til eggene kan hjelpe til med valget? Marans er jo kjent for flotte (mer eller mindre) mørkebrune egg og Wyandotte egg skal ha større plomme en andre, og det stemmer i hvert fall her på gården. Wyandotte-eggene smaker veldig godt også. Det er de og (Orp.x Marans) som er i topp på smak her.

Takk for svar!

Her har de lært å legge egg der de skal, tror jeg. (Men var noen artige episoder og barn på eggjakt før det... bl.a. en kjempestor reir medi 30-40 egg som kom frem når naboen skulle rydde en kvisthaug. :) ) Vi har sau, ikke ku. Hønene går av en eller annen grunn ikke ut på beitet med sauer, men andre plasser. Ikke ens når sauene er i åsen. Ut til veien og postkassene for eksempel. Derfor må de som ellers ville gått lengst finne seg i inngjerdet område. Har ikke kraftfor tilgjengelig ute, men tror de ville rote, bæsje og spise opp alt de orker, hvis du har det åpent og hønene finner ut av det. Fjøs- og andre dører holdes stengt.

Hei! Er det noen ulemper med å ruge forskjellige størrelser samtidig? For eksempel Dvergkochin sammen med stor Wyandotte. Tenkte på om eggenes fuktighet minker forskjellig pga. stor forskjell i størrelsen på overflaten. Ovation 28 med aut. vendning.

http://nrff.no/sykdommer på fjærfe.html Ett sted å begynne. Kjedelig med sykdom. Var selv uheldig noen år siden med nye høner som raskt ble syke etter transport hit. Ble så dårlige at jeg kontaktet Mattilsynet, slik en bør hvis en får mistanke om alvorlig sykdom. Var veldig usikker selv, men viste seg å være riktig i dette tilfellet.

Ja, hønene går nok inn når de trenger, men kommer jo helt an på hvilke andre som ev. har tilgang til uteplassen nattetid, t.d. ekorn, mår, rev, grevling, gaupe, rovfugler mm. Kan være vanskelig å sikre seg mot alle som synes høner, egg og kyllinger frister. Her rusler hønene nok så fritt i hagen dagtid, (flere bygninger, busker, trær, gjemmesteder) men er bak stengt dør og luker nattetid - visst har det skjedd at noen har overnattet ute - i et tre el. annet gjemmested - og det har gått helt bra. Men tror det er slik at hvis rovdyr først oppdager lett bytte så kommer de igjen og igjen. Best å være føre var.

Er det kanskje en unghøne som ikke helt har lært hvor det er lurt å verpe og når det kommer egg? Pleier ha jukse-egg i reirene slik at de lærer hvor det er lurt å legge egg. Litt mørkt inne i reirene og noe mykt. (Halm) Gjerne lyst andre plasser. (Mørke avsideskroker er fristende å verpe i...) Her pleier de å lære det etter hvert. Mange nok reir (alt. større fellesreir) slik at de yngre også slipper til.

Hei! Hyggelig at du skal ha høner. Enig i at Sussex er vakre. Liker selv også store høner som kan rusle i hagen. De minste her er Islandshønene (som har vist seg å være litt for aktive i fh.t. hagen) og ellers mest Wyandotte og Faverolles, noen Orpington/marans kryssninger + "falske" Australorps. (Ja, de skulle være svarte, men kyllingene ble grønnspraglete. Men trivelige og legger masse egg.) Ingen problemer med katt (eller andre rovdyr så langt) selv om det finnes litt av hvert her. Har en del trær og busker og gode gjemmesteder ellers, under huset f.eks. så er det vanskeligere for rovfugler å ta noen. (De klarer det nok hvis de blir sultne nok og anledning byr seg.) Har selv mange haner, men de er i en flokk for seg selv for det meste og noen få sammen med hønene etter tur. Er jo mest hønene som kan bli utslitt, ikke hanen. Men tror du fint kan klare to haner med 10-15 høner men "trenger" det ant. ikke. Nå synes jeg da at hanene er ofte flotte og liker å prøve meg på litt avl, derfor mange haner her. Synes også jeg har sett at når det er en flink lederhane så lar han ikke de andre pare seg og da blir heller ikke hønene så slitt som en skulle kunne tenke seg - i hvert fall hvis de har mulighet til å løpe unna. Stor individuell forskjell på hvor aktive hanen er. Men forske litt mer på lynnet til brune verpehybridene først... jeg synes ikke de er så spennende, men det er min mening.

Hei! Her har vi egentlig store raser, med en Brahmahane som barnas favoritt. Han er utrolig snill, sitter på fanget, blir bæret rundt mm. Var litt forskjell på personlighetene i kullet, så klart. Bare denne som er blitt så tam, men kommer nok av innsatsen. Men så hjalp jeg en venninne med å ruge ut noen D.K. egg, og nå har vi en D.K. hane her også som favoritt. Veldig kosete og snill. Han klarer seg fint blant store høner og en islandshane. (De store hanene er på en annen avdeling... ) Men har inntrykk av at når en koser/temmer små kyllinger og mater de fra hånden, så vil det dukke opp noen som er mer sosiale med mennesker enn andre uansett, i tillegg til at rasevalg påvirker. Så er jo lydene ganske forskjellige også, mye avhengig av rase/størrelse, i hvert fall har jeg observert det her. Islandshanene her har vært skarpe, skrikete tenorer, mens Wyandottene er behagelige barytoner og Brahmaene høres mer ut som ugle.

Hei! Dere må forholde dere til Mattilsynet lokalt å finne ut om en skole har lov å ha gjeiter mm. regelverk. (hvis dere ikke alt har det.) Send e-post til de postmottak@mattilsynet.no og fortell hvor dere er, så sender de spørsmålet videre til lokale M.T. og dere får svar. Har bare positive erfaringer av hvordan en blir møtt der, og så blir saker og ting riktig, etter reglene og dere slipper problemer i etterkant, i motsetning til hvis det ikke har gått rett for seg fra begynnelsen. Se også til å skaffe gjeiter som er friske, dvs. fra sanerte besetninger! Var et saneringsprogram for ca. 10 år siden for å bli kvitt en del sykdommer. Men det kan M.T. alt om... (Vi driver med sau her på gården, kjenner litt til "gjeiteproblematikk".) Artig prosjekt, håper det ordner seg. Forresten er kjekjøtt nydelig mat, så "Mat og helse" kan også ev. inngå! Blir jo fantastisk tverrfaglig for skolen å jobbe med i tilfelle. (Har selv barn på Montessoriskole.)

Så søte! Gratulerer med flott resultat!

Hei! Noen forsøk på svar: Her går hønene ute fra morgenen når vi slipper de ut 7-8 - tiden til det blir skumring og de går inn selv og vi stenger lukene. Lys - prøvde først uten ekstralys, for tenkte de har godt av hvileperiode. Så syntes jeg det ble for lite aktivitet og spising i november (hadde noen kyllinger også da...) og da satte jeg på lys først i 8-10 t. kanskje, ville ha hvile fortsatt. Så økte jeg litt etter hvert. Mener det er 12-14 t. som er anbefalt for flest mulig egg hvis en ønsker det. Synes det er et poeng å bruke minst mulig strøm... Her holder de også varmen i stort sett med brennende talle i "komposthaug" under en "vagleavdelning" over vinteren. Har brukt halm til strø f.ø. det har vi gratis og fungerer bra med tallemetoden her synes jeg. (Må kanskje bruke annet strø og halm til sauefor kommende vinter...) Ideen her er inn-luft gjennom (ev. rist i ) lukene hønene går ut gjennom ellers. Kan jo ha lukene mer eller mindre åpne. Synes det passer bra at de er litt opp fra gulvet for det gir fin sirkulasjon. Hønene slutter uansett å gå ut her etter hvert om vinteren når det blir mye snø. Utluft ut gjennom rør i taket. Hjelper å isolere røret. Rør litt opp mot høyden blir det bedre trekk i. (Tenk skorstein.) Tror det er lurt å tenke ut noe først og prøve seg frem etter hvert når en ser hvordan det fungerer. Lage ev. flere ventiler etter hvert. Håper dettte ble til hjelp og ikke til mer forvirring.

Hei. Islandsk side med fine bilder (håper du kan se de, min PC vil ikke vise de nå...?) http://www.haena.is/myndirgallery/ På hvilken måte synes du ikke hanen ligner på Islandshane? Er jo veldig variable i fargen, og ellers, siden det er en landrase. Litt av poenget med de. Noen har topp på hodet, noen ikke f.eks. Har Islandshøns fra to forskjellige kilder og de ser ganske forskjellige ut, (den ene jeg ruget frem i år har blå bein!) men jeg kan ikke si om noen av de er mer eller mindre ekte. Synes hanen din har mange like trekk i formen med de jeg har/hatt. Så dette er et interessant spørsmål å følge med på for meg med - håper på kommentarer fra dere som kjenner disse godt.

Spennende. :) Lykke til.