ILT

[delfie]

Jeg lurer litt på dette med ILT. Har googla litt, men finner ikke svar på det jeg lurer på.

Hvordan smitter ILT? Er det bare via direktekontakt mellom høns eller smitter det også via mennesker? Og om folk også kan ta med seg smitte, er det kun via klær og sko (som har hatt kontakt med syke fugler) eller kan det smitte via hud/hår/pust osv? (Da tenker jeg om en nydusja, person med reine klær og sko kan bringe med seg smitte)

 

Hvor lang inkubasjonstid har sykdommen?

 

Kan hønene være syke(ha viruset og dermed kan smitte andre) uten å vise sykdomstegn?

 

Kan høner ha hatt sykdommen uten å vise store sykdomstegn og blitt frisk? Og blir de da immune?

 

Kan for eksempel ei høne bli syk og ikke smitte resten av flokken?

[pippa]

ILT

Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) er en smittsom luftveissykdom hos fjørfe, som er endemisk i mange land. I Norge er det hovedsakelig hobbyflokker som er berørt. Sykdommen er en gruppe A-sykdom og er en del av Nasjonalt overvåking og kontroll-program (NOK) i Norge. ILT gir ikke sykdom hos menneske.

Smittestoff og smitteveier
ILT er forårsaket av et alfaherpesvirus (ILTV), som er et kappekledt DNA-virus. Viruset blir lett inaktivert med vanlige desinfeksjonsmidler. Ulike ILT virusstammer har svært varierende evne til å forårsake sykdom (virulens). Latente ILTV-infeksjoner oppstår som ved alle andre herpesvirusinfeksjoner.

Forekomst
Norden anses å ha vært fritt for sjukdommen frem til 1990-tallet. ILT ble sett i Danmark for første gang i 1993 og har siden da vært diagnostisert i 4-19 små frittgående kyllingflokker hvert år. I Sverige ble det første ILT utbrudd oppdaget i Dalarna i 1996 og har siden det hatt 5-10 utbrudd i bakgårdsflokker hvert år. Etter rasehønsutstillinger forekommer hvert år utbrudd som kan spores tilbake til utstilte individer eller kyllinger kjøpt på showet.

I Norge ble det første utbruddet diagnostisert i Eidsvoll 1998. En rekke utbrudd i 1998 og 1999 fulgte etter dette. I 2003 har det vist seg ILT i noe titalls flokker i Norge. Ved epidemiologiske undersøkelser i både Sverige og Norge så man at handel med infiserte symptomfrie transportør og deltakelse i utstillinger å være vanlige årsak til smitte. Et bekreftet tilfelle av ILT har blitt sett i en økologisk eggproduksjon i Sverige.

Kliniske symptomer
Syke fugler får dyspné med hoste og rallelyder i luftveiene. De står med åpent nebb, lukkede øynene og utstrakt hals, og prøver å puste. De hoster høylydt opp blodig sårvæske og rister på hodet. Interiøret kan bli tilsølt med blodig eksudat. Mildere former for ILT gir en svak luftveisinfeksjon og konjunktivitt (hornhinnebetennelse) med hovne øyne. Appetitten er redusert og eggproduksjonen går ned i flokken.

Morbiditet og dødelighet
Morbiditeten er ofte høy i en flokk som ikke er tidligere smittet. Dødeligheten kan være høy, 50-70% er rapportert, men det vanligste er 10-20% dødelighet. Utbruddet kan vare i 2-6 uker på grunn langsom diffusjon.

Sykdomsforandringer
Typiske forandringer sees i strupehodet og luftrøret med en hemorragisk betennelse i slimhinnene og blodig eksudat i lumen. Selvdøde fugler har ofte en plugg av pseudomembran / fibrinopurulent eksudat, som fører til kvelning. I mildere utbrudd bare sees catarrhal konjunktivitt og bihulebetennelse.

På mikroskopisk undersøkelse, kan man i den akutte fasen av infeksjonen se intranucleære inklusjonslegemer og syncytia av epitelceller i luftrøret. Disse inklusjonslegemene er patognomoniske for sykdommen. Hvis man ikke får fugler i akutt infeksjon til undersøkelse kan man gå glipp av disse inklusjonene. Man kan lage utstryk fra luftrøret på objektglass, fiksere og farge, for raskt å se etter disse endringene.

Diagnostikk
Obduksjon av flere fugler kan føre til en rask og pålitelig diagnose av akutt syke fugler, ved funn av de endringene som er beskrevet ovenfor. Ved immunhistokjemisk undersøkelse kan man påvise viralt antigen i utstryk.

Påvisning av virus i elektronmikroskopet (EM) er en alternativ diagnostisk metode, men ikke så vanlig i rutinediagnostikk.
Serologisk undersøkelse av blod eller egg for å identifisere den smittsomme agens. En indirekte ELISA brukes til dette formålet.
Virusisolasjonstest er laget ved hjelp av primære cellekulturer eller embryonerte kylling egg.
PCR-teknologien kan også brukes til å oppdage virus i luftrøret.

Forebygging og kontroll
Sykdommen er en gruppe A-sykdom og forekomst av eller mistanke om slike sykdommer må rapporteres umiddelbart til Mattilsynet. ILT er en del av Nasjonalt overvåking og kontroll-programmet i Norge, ved serologisk testing av fjørfe og import.

I mange land forebygges ILT i endemiske områder gjennom vaksinasjon (levende vaksine). I Skandinavia har vi stolt på strenge hygieneregler for å beskytte kommersielle fjørfe flokker fra smitte fra hobbyflokker. Hobby industrien kunne forebygge sykdommen med helseprogrammer for å hindre spredning av smitte via handel og utstillinger, men de har ikke klart å bli enige om et slikt program. Fordi infeksjonen ikke er overført til eggene, er det tryggere å kjøpe befruktede egg i stedet for levende fugler.

ILT gir ikke sykdom hos menneske.

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet utfører serologisk undersøkelse av blod for å identifisere antistoffer mot ILT-viruset. Positive prøver sendes til et referanselaboratorium i England, Weybrigde, for bekreftelse med nøytralisasjonstest. Obduksjon av affiserte dyr ved Veterinærinstituttet brukes for å bekrefte diagnosen

Denne informasjonen er hentet fra Vetrinærinstituttets  faktasider   .

" Friske fugler " kan /vil bære smittestoff i lang tid og derfor være smittespredere selv om de er fri for symtomer selv ..

[delfie]

Takk for svar, jeg har lest akkurat det der på siden til veterinærinstituttet (eller var det mattilsynet?) Men det jeg lurer på står ikke der dessverre...

[pippa]

Hm..

Sykdommen smitter via dråpesmitte mellom fugler/dyr ,mennesker kan ta med seg smitte via klær ,sko ,utstyr etc.

Hvis du har besøkt fugler du mistenker er syke så vil nye klær ,dusj ( ikke glem å skifte sko )hindre at du tar med smitte til dine egne fugler..

ILT smitter relativt langsomt ( 2-6 uker ) og den "vandrer" da seint gjennom et hønsehus ..

Hønene kan være syke og smittefarlige selv om de ser friske ut selv ( overlever de sykdommen så friskner de til men er smittebærere )

Fugler som har overlevd vil bære antistoff i kroppen ( potensiell smittebærer i opptil 2 år ) Fugler som har vært igjennom sykdommen vil ikke bli syke av samme virus .

Ei høne som er syk vil smitte resten av flokken .

 ILT viruset smitter ikke vanligvis gjennom ruge egg men kan bli med" utenpå skallet " , desinfisering av rugeegg er derfor svært viktig for å unngå at kyllingene blir smittet når de klekkes ..

Håper dette hjalp 

[delfie]

Tusen takk, der fikk jeg svar på det jeg lurte på.

[delfie]

Men om hønene kan være syke uten å vise tegn til sykdom så kan vel høneflokken ha ILT uten at man vet om det da? Og da er det jo fort gjort å smitte uten at man vet om det?

[pippa]

Det er nok ganske uvanlig vil jeg tro ...Når det gjelder høns du har eid en stund vil du nok ha merket dette .Symtomene til disse sykdommene ( ILT ,IB og Mycoplasma) er vanskelig å overse...Selv om fuglene virker friske kan du merke at ting ikke helt er som de skal være ..Dårlig verping/ befruktning  ,skinnegg ,variabel apetitt m,mer vil prege fuglene i lang tid ( verpeevnen blir gjerne nedsatt permanent )..

Både ILT og IB  kan i mange tilfeller gi hønene kronisk "surkling" fra hals/bryst ..

Når det kommer til nyinnkjøpte fugler så anbefaler jeg på det sterkeste å sette dem i eget rom i minst 4 uker etter innkjøp for så å observere dem nøye...nettopp for å oppdage eventuell sykdom..

Vårt meldesystem til Mattilsynet ( vi er forpliktet til å varsle hvis vi mistenker slik sykdom ,gjelder også de du selger fugler til ) gjør at smitte eventuelt blir oppdaget..

Selv har jeg oppdaget ILT ved å ha fugler i karantene...og selgeren ble da varslet umiddelbart ved mistanke om dette .Det reddet mitt fugleoppdrett fra totalsanering ..

Fuglene dette gjaldt hadde  ingen symtomer men la skinn egg/ egg med "skrukker" og en svak surkling i brystet ,blodprøver bekreftet mistanken min ..

[delfie]

Ok, så da viser de jo sykdomstegn da. Man kjenner jo sine høner så man merker jo fort om noe ikke er som det pleier. Kan dette smitte via villfugl da? Skjærer og spurv feks?

[pippa]

Ja du kan vel si det sånn...Skadene viruset gjør med fuglens tilstand selv etter "tilfriskning"..vil merkes hvis vi bruker det beste vi har ..nemlig øyne og ører  .

All sykdom som skyldes virus kan villfugler bringe med seg til våre tamfugler..men spredning med vind er også mulig ..derfor er det så strenge regler når det kommer til disse sykdommene og spredningen av dem ..Vi som holder fugler som hobby må utvise forsiktighet på de områdene vi har mulighet for det .

Men vi skal heller ikke bli helt "paranoide" når det gjelder dette med sykdom . Forsiktighet og sunn fornuft kommer du langt med   ( Det er bedre å kjøpe nye forautomater enn å låne utstyr av en fuglevenn ) og vask/desinnfiser ekstra godt hvis du føler for det... hvis du skjønner hva jeg mener ...

[delfie]

Ja, det er nok en grei regel (å ikke låne utstyr), og det å ha en fornuftig forsiktighet uten å bli hysterisk.

Tusen takk for fine og utfyllende svar!