Tips til "hurtigtilvenning" til flokken (før lørdag!!!)

[miloli]

Jeg har to skjønne kyllinger som nå vel er 5-6 uker gamle. De henger sammen som erteris men er ikke integrert i flokken ennå. Ettersom jeg reiser bort 5 dager til lørdag trenger jeg sårt tips innen den tid slik at hønsepasser jobben bli lettere for hønsevakten! Og - at de to kan bo et annet sted enn inne her eller i eget bur helt annet sted i hagen.

De to små er hhv Mille Fleur- og Sultankyllinger. De er ikke født her.

Flokken består av:

1.5.1 DK (kyllingen er født 3. mars og nærmer seg vel 12 uker.

1.0.1 Lohman (kyllingen er lohman-DKmix og ca. 9-10 uker

0.0.5 Dverg Welsumer (ca 9-10 uker og hhv 1 høne og 4 hanekyllinger).

Når de to nye har vært ute blant de andre blir de litt hakket. Særlig MF som er minst av str. Problemet mitt er bla at jeg ikke vet hvor mye "hakking" som er ok - og egentlig bare er markering/rangering og hva som evt. er rett og slett ufin hakking. Merker beskytterinstinktet vokner med en gang og jeg "kjefter" på hakkeren. Er det feil? ...vel kjefter og kjefter... stopper den og tar den unna...

Noen som har tips???

+ en ting til: Sultankyllingen er veldig reserervert og er vanskelig å få tak i. Noen spesielt gode råd for å raskt få den mer håndtam? Den virker forresten ganske smart.

[Prisilla]

Det finnes ingen oppskrift på hurtig tilvenning desverre, tid er alltid ein avgjerande faktor når nye høns eller kyllingar skal inn i flokken. Dei nye skal verte kjende og vant med nytt hus, deg og dei andre i flokken din. Eg anbefalar deg at desse to får gå for seg sjølv til du er tilbake frå tur, plasser dei i eit eget bur i samme hus som dei andre. På denne måten kan dei vert kjende med kvarandre på trygg avstand. Seinare ved 10 vekers alder, er det viktig at du plasserer ut fleire for og vann automatar og feks skråstilte flakk opp etter veggen slik dei nye har ein stad å stikke seg vekk. Det nyttar ikkje å ta vekk eller "kjefte" på den dominante alle skal finne sin plass i flokken og det er det berre dei som kan gjere.

Når det kjem til preging er også tid og tillit avgjerande, godbitar som små frø og knust mais er gode virkemiddel. Strø i spoet slik den forstår at du er snild, seinare kan du prøve å gi frå handa. Pass på å ha krostein tilgjengelig når du gir slik mat.

[miloli]

Hei og takk for svar, Prisilla

Ja, jeg vet jo at du har rett. Det var et lite anfall av desperasjon sent i går kveld som gjorde at jeg ville prøve å sjekke om det var noen snarvei her.

Når det gjelder hakkingen så er det selvsagt de selv som må finne ut av rang og plassering i flokken, men det jeg er opptatt av å kunne vurdere er om det er noen som evt. hakker urimelig mye.

Og så skal det sies at sultanen spiser av hånden min og tingene du nevner er sånn jeg i og for seg har daglig omgang med dem. Får bare ta tiden og godbitene til hjelp. I tillegg vil jeg klippe litt av luggen hennes rundt øynene. Tenker kanskje det blir lettere for henne å ha kontroll med omverdenen når hun ser sikkelig. Er fjær som hår eller er det noen nerver utover i fjærne slik som feks negler/klør?

[Prisilla]

Ta gjene dei nye i fanget med ein eller fleire av dei eldre kyllingane, det kan muligens lette prosessen. Men det krevst tid.

Når kyllingane er 10 veker er mor normaltsett ferdig med dei og dei er klar for å stå på eigne bein. Dei dannar hierarki akkurat som vaksne høns

Om eg har yngre kyllingar der klekkedato varierar brukar eg å putte dei i ei lue som eg har på fanget, om eg ser tendens til hakking, Ved å prege på denne måten 2-3 gongar for dag, har eg oppdaga at prosessen har gått raskare.

Eg kjenner ikkje til at fjær har nervar. Men eg hadde nok nøya med med ein liten stuss og ikkje tatt meir en nødvendig.

Fjør veks inn i ein røyrforma utvekst som sit fast i ein fjørsekk i huda, (nesten som vår hårsekk). Når fjøra er ferdig utvikla sprekk røyret og fell av. Nederst mot fjørsekken sit fjør posen. Frå denne går fjørskaftet, som fjørstrålar ut frå på begge sider. På fjørstrålene igjen sit det mindre bistrålar som har små hakar som hekter seg inni nabo bistrålane. Dette gjer at fjørstrålane sit saman og dannar eit plant yte. Dei nedste bistrålane manglar ofte hakar og ser derfor meir som dun som ikkje heng saman. Nokre fugletypar, til dømes silke har ikkje bistrålehakar botsett frå på vingane, hanane i stjerten, altså dunaktige fjør nesten over alt på kroppen.