Trist og veldig lei meg, slaktedag på gården!

[Alhansi]

Huff, jeg er slik en pyse!! Vet jo at man må, og kjøttet er jo innmari godt, men sannelig ikke lett måtte sende sine håndmatete moskusender bondemannens vei for slakting. Fryseren ryddet, og dit havner fem til kvelden, det er tross alt god spise! Man kan ikke ha dem alle, sånn er livet. Kan dog ikke noe for at jeg blir litt most innvendig, de er jo så altfor snille og tillitsfulle................

Håper jeg blir bedre med årene............. 12 uker til neste slakting.............

Men har dog kommet videre i forhold til ifjor, da vile jeg ikke spise dem en gang. Det hørtes grufullt ut mente jeg. Nå ser jeg nødvendigheten i det. Man kan ikke ha så mange dyr på et begrenset omeråde, altfor mange andriker,er altfor mange andriker også....

Har dere det slik dere også??Blir det bedre med årene??

[Prisilla]

Føler med deg Det kjem seg etter kvart, men eg må medgi at eg held avstand til dei som eg veit må under øksa.

[ThereseP]

Hei Jeg kan godt forstå at du er lei deg! Jeg blir utrolig glad i mine høns. Tanken på å slakte noen, gjør at jeg blir ekkel i magen... Men dagen det skal gjøres kommer nok hit på gården også. Men jeg tror ikke det blir jeg som skal gjøre det... Vil heller ikke spise de... Enda! Men etterhvert blir det vel bedre. Hadde en kylling på noen dager jeg måtte ta livet av. Det gjorde jeg selv... Var kvalm i flere timer etterpå... Gråt også en del... Men så ble det bedre. Sikkert værst første gang..

Det går seg vel til etter hvert. Man må bare prøve å tenke at: slike ting er bare noe som må gjøres av og til. Skal man ha fugler, må man gjør slike triste ting av og til...

Var kanskje ikke så oppmuntrende dette.. Men du er ikke alene om å synes slikt er trist!

[rosette]

Jeg er også skikkelig pyse når det gjelder å slakte.

Så jeg har satt bort jobben til min kjære bror.

Og han får hønsa med seg hjem så jeg slipper se de i fryseren, for synes det er litt trist også jeg da.

Så jeg må si dere er tøffe og flinke som gjør dette selv jenter !!

[Siss]

Ja det er jo naturlig , jeg vet det. MEN... jeg hadde aldri klart å spise hønene eller gjessene mine. Jeg har til og med sluttet å kjøpe stekt kylling...så pysete er jeg blitt.

[ThereseP]

Ja det er jo naturlig , jeg vet det. MEN... jeg hadde aldri klart å spise hønene eller gjessene mine. Jeg har til og med sluttet å kjøpe stekt kylling...så pysete er jeg blitt.

Det er faktisk ikke like godt med kylling lenger, etter jeg begynte med høns....

[Siss]

Nei ikke sant...og tenker på at de bare lever noen få uker før de blir slaktet og solgt for 29 kr. Hmmm

[Fuglemakeren]

Jeg og! Spiser ikke kylling etter at hønene kom in i mitt liv. Kanskje kan gjøre et unntak hvis noen venner byr på middag av deres egne haner...eler en hjemmeoppdrettet kalkun. Ellers nei takk, blir kvalm av tanken. Har heldigvis en venn som med stor glede hemter våre nyss avlivede unghaner. Gamle trotjenere får anstendig begravelse med blomster.

[Dyreglad]

Sånn føler jeg det også . Men sitter igjen med to ender og tre andrikker så må ta et tak der . Gubben har funnet noen som kan ta de , men har ikke ringt enda .. He he . Ikke bare mor her i huset som syns det er vanskelig å måtte ta de . Dessverre så er livets gang slik .

[mettemor]

La meg si det slik: jeg gruer meg.

Tidligere i mitt liv har jeg hatt massevis av høner og kalkuner, og da måtte jo enkete under øksen. Gost var det å ha en "jegermann" til slikt, men også han måtte ha seg en dram for å fikse det... nei uff. jeg har bare avlivet en kalkun i mitt liv, jeg måtte , hun var syk og daværende mann var på reise.

Nå har vi tre moskusender. Og jeg vet jo at til våren blir det avkom, men jeg planlegger så definitivt å spise så mange egg som mulig! For jeg tror ikke at denne mannen er særlig glad i å slakte heller, egentlig...

Pinglete er jeg.. myk som dun i hjertet.. det blir ikke lett når våren vel er her og de små vralter omkring i hagen.

[Budeia]

Jeg har ikke ender, da, men jeg skjønner dere godt. Jeg tåler alt av blod og gørr og sånt, men selve avlivingen er en stor bøyg for meg. Jeg har ennå ikke avlivet noen selv. Fikk tryglet gubben om å ta en vanskapt kylling vi klekket ut, mens søsteren min svingte øksa når vi slaktet 5 haner tidligere i høst. Da synes jeg det var ille bare å hente dem i hønsehuset og levere dem til henne. Jeg løp inn igjen mens jeg holdt meg for ørene mellom hver hane, og kom ikke ut for godt før alle var ferdigkrampet. Det er noe med det å bestemme hvem som skal leve eller dø, det er ikke koselig. Men for mange haner blir det når man ruger selv, slik er det jo bare.

Nå har jeg heldigvis funnet en "fast slakter" faktisk. Pappaen til en venn av et av barna mine kommer fra et annet land der han hadde gård med høns. Han ble overlykkelig for å bli spurt. Han mente at slik kylling er så mye bedre enn i butikken. Så han fikk ta noen haner her for et par uker siden.

[mettemor]

Ja han har helt rett, de smaker bare såå mye bedre og er så mye sunnere !

De fuglene vi hadde selv var møre og saftige i kjøttet på en helt annen måte. Selv en stor kalkun på 10 kilo!- var saftig og aldeles fortreffelig god i kjøttet.

Heldige du som har funnet en slik slakter-venn :-)

Jeg får be en stille bønn om at det dukker opp en her også!