ulfjoh01

Har lagt ca 50 vaktelegg til ruging i Maino MP12 som jeg kjøpte av Tormod i fjor høst. Prøvde den 1 gang i fjor høst og fikk noen vaktelkyllinger klekket. 50 egg fikk jeg akkurat plass til når jeg også bruker denne kopp med vann i bunnen. Ellers la jeg ett klede i bunnen under egga slik at de lå mere stabilt uten å rulle. Med så mange egg blir jeg bare å snu egga 1 gang i døgnet. Eggene ble lagt i maskinen den 13.Mai, så i slutten av Mai vil jeg se om resultatet blir bra. Har eller spylt uteburet helt rent og sprayet det med insektsmiddel. Skal spyle det på nytt og flytte vaktlene ut når jeg får plassert buret der jeg vil ha det. Skal da spyle inneburet i naustet, spraye det med insektsmiddel og spyle på nytt etter noen døgn slik at det er klart til høsten.

Gammel tråd dette men... Har en Matador rugemaskin selv, manuell, og den er en god rugemaskin. Termostaten har gått en gang hos meg, men det er det eneste som har sviktet. Hvis ikke orginalrista fulgte med, kan man bruke ei skål med vann i bunnen av maskinen. Den tar ca 55 hønseegg, noe mindre sikkert når det skal plasseres ei skål med vann i bunnen. Eventuelt å lage ei rist av finmasket 4-kantnetting selv, hvis man eier maskinen. Skal også følge med ei justerbar eggbakke, som kan justeres etter hvilke eggstørrelse man skal ruge ut.

Gratulerer med dagen, skal feires med vafler i ettermiddag.

Det er ett egg uten skall, eller det som skulle ha vært ett egg. Har kun vaktler nå, men en sjelden gang legges det egg uten skikkelig skall, skallet ( hvis det er skall ), kan være en myk gummiaktig pose med hvite og plomme innvendig. Hender også at vaktlene legge helt lyse egg uten prikker og snirkler, eggene er da gråhvite på farge og ensfarget. Dette tror jeg gjelder kun 1 - 2 vaktler, noen ganger kan eggene være helt brune også, og ensfarget. Hvorfor dette skjer er jeg ikke sikker på, kanskje fuglen/e tar opp for lite kalk, eller rett og slett ikke "funger" optimalt til alle tider.

Eneste opprinnelige Norske villkatt er Norsk skogkatt, hvis vi ser bort fra Gaupe som også er ett kattedyr. Conibear 120 som brukes til Mink er neppe å anbefale til katter, hvis en vil unnslippe eventuelle lidelser over flere timer.... Setter en opp større conibear f.eks. 160 og 220, vil de være ubrukelig for mink, og aldeles ubrukelig for røyskatt. Skikkelig inngjerdig er også bra, se etter inngjerding ofte, en mink kan holde på å gnage i stykker netting i flere netter før den kommer inn. 4-kantet voilernetting har tykkere tråd enn hønse, og kyllingnetting. bruk gjerne flere lag med netting nederst og legg den slik at rev ikke greier å grave under nettingen. ALL utegård for fugler bør ha tak av nett eller garn, særlig der det ferdes rovfugl. Nesten hvert eneste døgn satt en nabo-katt i fjor ved mitt vaktelbur og studerte vaktlene, den kom ikke inn, jeg hadde 3 lag med kyllingnetting i sidene og fri sikt til buret. Og sist men ikke minst - åpne slagfeller er ikke metoden hvis det finnes små barn i nærheten med kløfingre, men det får enhver finne utav selv, enten etter velmente råd eller egen erfaring.

Anbefaler ikke Conibearfeller hvis det er katter, og hunder i nærheten. Anbefaler heller ikke Synningsfella hvis det er små kattunger i området. I ei Conibearfelle vil en katt bli hardt skadet, i værste fall drept, og en hund kan få stygge skader på beina. Synningsfella med plastrør kunne ha vært ett alternativ, men da bør det ikke finnes kattunger i området, for de kommer seg inn i fella. Her er feller for levende fangst: />http://www.syningfella.no/levende-fangst.html Har nærmere 30 stk Conibearfeller selv, og de fanger ikke selektivt selv om jeg i stor grad bygger dem inn. Har fått både kråke og stormåke i Conibearfeller, og jeg har dem på øyer og holmer der det ikke er katter, og heller ikke burde være hunder. Synningsfella med tut/rør fanger selektivt, da Oter romsterer med fella og kommer seg ikke inn, men små kattunger vil greie å smyge seg inn i fella. Dermed mener jeg at ei levende felle er best, går det ett husdyr i fella så er det bare å slippe det løs igjen. Går det en mink, ei røyskatt eller en mår i fella, så kan du avlive den, eller få noen til å avlive den ved f.eks. skyting. Det beste er ei burfelle, der du fanger eventuelt rovdyr levende.... Er da ei mindre katt så uheldig at den har gått i fella, så er det bare å slippe den løs og sette fella opp på nytt. På denne måten har du mye bedre kontroll over hva du avliver i dine eventuelt nye feller.

Tror ikke gulvkaldhet vil bli det største problemet i ett hønsehus? Dette begrunner jeg med at de fleste bruker strø som underlag, og dette vil isolere hvis det er tykt nok. I det lange løp er vel letthet angående renhold ett moment, og da vil "glatte" gulv av tykt gulvbelegg eller baderomsplater være det enkleste. Er jo forholdsvis greit å spyle ett murgulv, men ett gulv av tykt og glatt gulvbelegg får man bra reint med en kost, og en gulvsleik. Og skulle belegget etter noen år bli slitt, så er det vel ikke værre enn å rive det av, gjøre skikkelig reint og legge nytt belegg. Slike tykke gulvbelegg eller baderomsplater kan være greie å ha ett stykke oppover veggene også. Det bør også være muligheter til ventilasjon i ett slikt hønsehus, men det kan være nok hvis ei dør kan stå litt på gløtt en stund hver dag uten at fugler stikker av.

http://www.handnesgarden.no/ Ligger på Hadnesøya ved Nesna ett stykke nord for Sandnessjøen. Har vært der i forbindelse Økologisk landbruk ca 1999/2000 Ene av driverne er Cleo Delaveris De har / hadde forskjellige raser av gammel Norsk fe, bla. Nordlandsfe, sida trønder+++ De hadde også Moskusender, "Villsvin", og diverse Norske hestraser. De driver / drev økologisk, på gammel måten og var trivelige personer. Er avhengig av ferje for å komme seg dit.

Dette avhenger av situasjonen. De kan trykke hvis de blir skremt, men de legger seg også ned hvis de er lekne og skal ha de moro. Da synker / krøker de sammen, og gjør noen hopp og flaksing med vingene, ser nesten helt tullete ut.

Ta og lim den på nytt med skikkelig lynlim.

Egentlig burde ett bur vært så stort at man kunne dele det i to med en skyvedør. Det ene rommet kunne godt være mindre enn det andre. man kunne da skysse vaktlene inn i den ene delen mens man rengjorde den andre. Man hadde da ikke disse små fuglene løpende omkring der man arbeidet med rengjøring. Etter at den ene del var rengjort kunne man skysse vaktlene inn dit, lukke skyvedøra og gjøre rent i det andre rom. Hvis man ville bruke begge rom samtidig kunne man bare ha skyvedøra åpen. Tror jeg selv vil gå for en slik løsning senere, er litt styr når man har en masse vaktler springende rundt seg når man holder på å fjerne gammelt strø. De er ikke redde, er som regel i veien hele tiden og veldig nyskjerrige, tror sikkert jeg har noe godt jeg holder på å lure unna for dem.

Tror nok jeg vil bruke varmelampe når jeg flytter de ut i uteburet senere når det begynner å bli varmere. Bruker varmelampe av flere grunner, den ene grunnen er at enkelte av Vaktelhunnene har lite fjær på ryggen. Noe Vaktelhanene er skyldig i, dette skjer vel over tid når de skal parre seg. Særlig enkelte viltfargede hunner har lite fjær på ryggen, mens andre igjen med andre farger knapt mangler ei eneste fjær. Har nå 3 haner og 15 Vaktelhøner, så akkurat nå skulle det ikke være for mange haner, men siden noen vaktelhøner er særlig "ettertraktet" går det mest utover dem. Regner med de får fjærene på ryggen tilbake etterhvert, siden det nå er færre haner og at de får nye fjær. De har lagt bra med egg hele vinteren, men på det kaldeste var de fleste egga sprukket, dvs. frosset slik at de sprakk. Ellers har jeg ikke observert Hønsehauken ved grågåsa flere ganger, tror nok den fikk juling, og det ganske så kraftig også. Kunne ikke se merker etter klør på hode, og hals heller på gåsa, så den har nok bitt godt frra seg, og slått Hønsehauken kraftig med vingene. Men har sett Hønsehauken ved ett par anledninger forøvrig, da den fløy forbi med en flokk kråker etter seg.

Bruker for det meste Undulatsand jeg også. I løpet av ett år så blir det noen kroner, for sanden blandes etterhvert med annet strø, så en pose holder neppe en uke. Har en liten rake der jeg skubber unna strøet på gulvet, og strør sand slik at de kan spise og bade i sanden. I tillegg har jeg brukt finknust Marmor, dette er finere enn Undulatsanden, men støver endel. Marmor er jo kalk, så jeg renger med de får noe i seg, bruker også egg110 som inneholder kalk. Allikevel ser jeg at enkelte egg har tynne skall, dette tror jeg er egg 1 - 2 av de sist klekkede Vaktler fra i fjor høst som legger. Noen av Vakteleggene er skikkelig store nå, så de legger større egg når de blir eldre. Forøvrig synes jeg vaktlene minner mye på høner, synes ikke de er "dummere" på noen måte. De fleste jeg har er veldig tamme, og veldig glade i Mais. De spiser 1 boks om dagen + 1 - 2 finkuttede epler + 1/2 Isbergsalat + fritt tilgang på egg110 Så skal en begynne å regne i kroner så går det noen tiere om dagen bare i fòr til 18 Vaktler. For noen dager siden døde en av de to eldste hanene. Oppdaget at den var litt stille og pjuskete, da jeg tok den opp så jeg den var veldig tynn. Fòret den for hånd og ga den sand og flytende vitaminer, kom seg litt med det samme men døde etter 2 - 3 døgn. Dette skulle jeg ha oppdaget tidligere, men denne hanen har stort sett holdt deg i skjul under granbar i den ene enden av inneburet. Var en periode her i jula den var mere fremme. Tror det var noe magegreier, var rar farge ( lys ), på avføring, det lille som kom. Eller var det full fart ut sent i ettermiddag, da jeg så noe vingeslag der grågåsa holder til ved naustet, den hadde kommet i land noe tidligere. var en rovfugl som prøvde seg på grågåsa, men da jeg kom ned dit var den borte og kunne ikke se noe på Gåsa på 2 - 3m avstand. Tror det kunne være en stor Hønsehauk ( hunn ) eventuelt en Hubro, men den sto stille rett og gåsa baksende med vingende, og den var mere lys brunlig i fargen enn grågåsa som er ganske mørk i fargen på oversiden. Mulig hønshauken hadde tatt feil av størrelsen på grågåsa, grågåsa jager katten på flat mark, og har slåst med reven tidligere, men da tror jeg at jeg berget den ved å ta den inn for en liten stund så den fikk roet seg ned, før den fløy ut på sjøen. Har tidligere merket meg at hvis det er rev i området som har skremt gåsa så holder den seg på sjøen i flere døgn før den går på land igjen. Men rovfuglen kunne ha skadd øynene eventuelt halsen på gåsa med sine klør. Ellers er vaktlene stort sett meget tamme, selv 1 - 2 haner rusler rund meg. Kan ta flere av vaktlene opp og holde de i hånden uten at de rikker på seg, de holder på å sovne mens jeg holde dem i hånden. På grunn av sterk kulde noe tidligere har jeg montert en ekstra varmelampe hos dem, slik at de har 1 stk på 250W og den andre på 150W Der ligger de og "soler"seg. Var oppe i ca 16 - 17 minusgrader på det kaldeste, og i tillegg frisk bris, men det gikk godt da det ikke var noe særlig trekk. Varmearmatur holder varme på vannet, må allikevel skifte vann ofte da jeg bruker små plastbeger, og det ene står utenfor varmearmaturet. Ser også at det var så kaldt at noe av grøntfòret frøs før de fikk det i seg. Ser frem til at det blir vår, slik at de får komme ut, tror jeg slipper dem ut i midten av April, og bruker en varmelampe i uteburet en stund i begynnelsen, ca 1 måned kanskje.

Har de siste uker gitt Vaktlene "grøntfòr" som finkuttet Isbergsalat, Eple, og Agurk. De siste dager har de fått kokt Mais også. De er utrolig glade i Isbergsalat og Agurk, Eple og Mais går også ned på høykant. Ser de har fått noe bløtere avføring med dette, men de stimler sammen foran døra for å vente på dette grøntfòret. Endel hopper opp, og prøver å nå fòrskålen jeg holder i hånden. Kjøpte noe kalksand på felleskjøpet en stund før jul, hadde dette inn til Vaktlene. Etter få døgn var det ei HunnVaktel som blødde fra nebbet, var blodig på den ene siden også der den hadde hatt nebbet under vingen når den sov. Tok vekk kalksanden som inneholdt rester av skjell, disse var svært skarpe, nesten som små kniver. Etter dette har jeg ikke sett disse blødninger fra nebb, og denne hunnvaktel sluttet raskt å blø. Vil anta at disse skarpe skjellbiter som fantes i kalksanden har skåret opp vaktelen i svelget ett sted, og vil ikke anbefale dette for vaktler. Bruker heller litt finknust kalk ( marmor ). Ellers verper de omtrent slik de pleier å gjøre, ikke noe nedgang på antall egg pr. døgn. Muligens den rødlysende varmepære som gjør dette. Men foretrekker dette fremfor stummende mørke vinterstid. De ser og finner maten hele døgnet og slipper å tulle seg i vannkopper i stummende mørke vinterstid og kanskje bli våte i fjærdrakten. Går nå sakte men sikkert mot lysere tider, og noen vil få sin første tur ut i utebur senere på våren når temperaturen blir høyere.

Ja de tåler kulde godt. Har bare vanlig bordkledning som skille dem fra været ute. Men varmelampa gir god varme rett under lampa, samler seg der i klynger hvis det er kaldt. Har vært minus 13*C nå på det meste og det er sjeldent her. Er en grunnmur som er ca 20 - 30 cm høy også, denne holder trekken unna ved gulv nivå. Har satt inn varmeplata for vann igjen, tok den ut etter ett døgn og vasket den. Har trekt varmeplata med alufolie, for at den ikke skal bli så skitten, passer på slik at vaktlene ikke spiser alufolie, neste gang skal varmeplata trekkes med tykkere alufolie a`la grilltype. Skifter / etterser vann minst 3 ganger i døgnet, gjerne 4 ganger, nå når det er frost fyller jeg lunkent vann i vannskålene. vannet fryser i naustet ved ca minus 3-5*C Ellers er de bra aktive ennå, særlig de yngste som bare er ett par måneder gamle. Veldig tamme er de også, samler seg foran nettingdøra til buret når jeg kommer inn i naustet. Når jeg er i buret for skifting av strø bruker jeg en tykk metall sparkelspade av metall for fjerning av skitt som sitter fast i bunnen av buret, ellers bruker jeg ett vanlig støvbrett. Dette er en sermoni for seg selv, fordi de går ikke unna beina mine, piler hit og dit både bak og foran meg. Må derfor være veldig forsiktig med hvor jeg setter beina. De skal så absolutt vær i begivenhetenes sentrum, og det er på dynga av strø jeg forsøke å få byttet ut. Derfor må jeg stadig vekk flytte dem unna, men de piler tilbake og i veien for meg raskt. Fjerner gammelt strø ved døra først før jeg går inn i buret og låser døren igjen. Skuffler da strøet inni buret mot nettingdøra med støvbrettet, slik at jeg får tatt det opp i en sort murstamp. Bruker som sagt mose som grunnstrø, og fyller etter ved behov med tørket høy og sagflis. Reven har også vært på besøk i natt, spor fra sør kom mot naustet, gikk forbi naustet ned mot Gåsa, og forbi Gåsa på ca 6m hold ved sjøen. Har ett gjerde mellom, og en port av tykk plastnetting som skiller plenen og en plast ved sjøen der gåsa sitter. Har jaget gåsa på sjøen flere ganger i det siste når natten kommer, fordi reven har vært her 2 ganger nå. Gåsa har meget godt mørkesyn og ikke minst hørsel, men siden reven vet hvor den sitter om natta så kan det hende den sniker seg innpå om natta. Størst sjanse for det har reven når gåsa er å spiser, den må da gå mellom ett par båter opp noen meter og har da ikke fri tilgang / sikt til sjøen, ellers sitter den gjerne på kanten av en platt, så det er bare å jumpe rett i hav. Når den er på sjøen, hender det ofte den klyver opp på naboens flytekai og hviler der, akkurat nå har denne flytekai ikke landforbindelse da gangbro er borte, dette passer bra da reven ikke kommer seg ut på flytekaia. Den ville ha blitt oppdaget også ganske raskt. Og ha gåsa inne er uaktuelt, den er ikke vant med det, har alltid vært ute, både dag og natt sommer som vinter. Gir den egg 110 og på høst / vinter / vår diverse salat typer, epler, agurk, hvor især Isbergsalat, agurk og søte epler ettertraktes. Vaktlene er også stein gærne etter finkuttet Isbergsalat, og Agurk, epler spiser de også. Vurderer litt om jeg skal montere uteburet opp mot naustveggen senere til våren, og lage ett hull i naustveggen,, med låsbar dør, slik at de senere kan fritt gå ut og inn som de selv vil.

Er en stund siden jeg var innom her nå. En liten oppdatering: De siste 6 Vaktelkyllinger jeg klekket gikk det bra med, var 3 høne og 3 haner. Den ene hanen ble avlivet etter en stund, samme gjaldt ca 4 haner fra første kull ( April ) og 1 hane fra andre kull ( Juni ). Ble for mange haner og de slet ned fjærdrakten på ryggen til vaktelhønene. Desverre fant jeg ei død høne for ca 1 uke siden, døde helt plutselig uten at jeg så noe galt på forhånd, denne var fra 2 kull ( Juni ). Har nå 4 haner og 19 høner mener jeg, 2 haner fra 1 kull, og 2 haner fra siste kull som ble kjøpt inn som rugeegg her i høst for å få nytt blod inn i stammen. Av de 15 hønene er da 3 stk av annen herkomst ( håper jeg ) og de resterende 12 fra 1 og annet kull, bare 3 høner mener jeg er fra første kull. De har værpet egg jevnt og trutt, ligger på noe ca 10 - 13 egg pr døgn, noen ganger nedi 8 egg andre ganger 15 egg pr døgn. Avhenger jo litt av om jeg finner alle da, har en tedens til å grave egga ned i strøet. Har begynt å sette inn grøntfor, som finkuttet Agurk, Eple og Isbergsalat. Dette er veldig populært, særlig Isbergsalaten, men også det andre går ned på høykant. Måtte bruke varmeplate for vannet her ei natt det var 13 kuldegrader ute. Nå er det noe varmere inne i naustet, ser vannet fryser senere der enn hva det gjør utenfor naustet. Ellers har jeg ei varmepære hengende inni buret der de samler seg under, denne gir bra varme fra seg, kjenner det er godt og varmt i strøet selv om det er kaldt og gufsent ute. Ikke trekker det noe særlig heller, men du verden hvor det støver ned i naustet selv om jeg har dekket buret på 1 kant med presenning, på 2 sider er det yttervegger, og 4 vegg er døra motert og der er det bare nettingen. Skal bytte ut strø ( Mose ) til dem nå før jul, gjør dette nå 1 gang i måneden, og fyller på etterhvert med tørket høy og sagflis. Nå er Mosen noe fuktig når jeg legger den inn i buret, slik at de første dager demper dette støvdannelse. Har også hentet en ny ladning granbar som jeg har i den ene enden av buret, dette er veldig populært å gjemme seg under for enkelte, mens andre holder seg helt åpentlyst. Sikkert på grunn av varmelampa som henger midt i buret ca 60 cm over gulvet. Håper jeg berger de fleste av vaktlene til våren, spekulerer i ei helautomatisk rugemaskin for å klekke ut flere vaktler før sommeren. Var å fikk fatt i noe fra dyrlegen også, i tilfelle de skulle få lus, midd osv. Er 3 pipetter som egentlig er ment for katt mot flått, lus, lopper osv, men kunne brukes på fugl også. Har ikke sett noe utøy på vaktlene enda, men de skal få seg en dråpe hver senere på senvinteren eller når det trengs. Er en del villfugl utafor naustet på fuglemat, så en viss sjanse for overføring av utøy er det.

Har flyttet de 6 kyllinger inn til de voksne Vaktler nå og det gikk fint. Var en tyrann av en Vaktelhane som hevnet seg på den ene kyllingen. Den mistet hode ganske raskt, hadde for mange haner fra før, og har mistanke om at minst 1 av kyllingene er en hane. Tar da og dessimerer av de gamle, slik at jeg har muligens både vaktelhaner og høner av forhåpentligvis tildels nytt blod.

Huff i ettermiddag så det ut som den tammeste av vaktelhønene var skadet. Blod ved vingeroten og rundt nebbet. Kikket litt ved vingeroten men kunne ikke se noe skade, så det ser ut som den har blød ut fra nebbet. Kjøpte noe skjellsand hos felleskjøpet før helga, syntes det var vel grovt til vaktler, var mye skarpe skjellbiter der også. Faktisk så noe ut som glassbiter der det skinte i lyset fra varmepæra. Tror vaktelhøna ha fått i seg en eller flere skarpe skjellbiter. Fikk fjernet det meste ut av buret / rommet nå senere, ser heller ikke ut som den har blød mere. Blodet ved vingeroten kom fra nebbet, der hun satt og sov med nebbet litt under vingen. Har gitt den en pipette med flytende vitaminer slik at den har litt extra å gå på. Ellers var hun i sandhaugen jeg ordnet med en gang. Denne vaktelhøne var ei som ble noe lam i beina i sommer som kylling, men den kom seg etterhvert og har vært meget tam siden. Går ikke unna beina når jeg er i buret/rommet for å samle inn egga. Håper det ikke var / er alvorlig.

Nå var det stopp med ruginga når det gjelder denne vaktelhøna. Hun gikk lei etter 10-11 dager, synd hun ikke holdt ut ei uke til. Var egentlig for mange egg i redet også ( 12 stk ), slik at hun hadde tildels problemer med å dekke alle under ruging. Får se neste gang hvis noen prøver seg, skal da ikke ha flere enn ca 8 egg under fuglen.

Vaktelhøna ruger ennå. I går var den mye av reiret, og ett av eggene ble veldig kalde, dette var min skyld da jeg sorterte ut ett merket egg. I dag ligger hun enda på reiret med eggene noe spredt. Hun har ikke laget en skikkelig reirgrop, reiret er mere flat så det hender egg kommer ut av redet. ( Reiret har blitt mere flat etterhvert ). Legger eggene på plass så godt det lar seg gjøre samtidig som jeg lager en dypere grop for eggene. En annen vaktelhøne har laget en grop rett ved siden av den rugende vaktelhøna. Der har den noen nye egg og noen merkede egg den har stjålet fra den rugende vaktelhøna. Plukket vekk de nye og og la eggene tilbake til den som har ruget hele tiden. Har jeg flaks så greier vaktelhøna å klekke noen egg, tror neppe alle klekkes da noen har vært utenfor redet i for lang tid, særlig nå som det har vært tildels kaldt. Kyllingene som ble flyttet ut i naustet greier seg bra. Med varmelampe ser det ikke ut som de har noen fare selv om det er 1 - 3 kuldegrader om natta. Skrekken er hvis varmepæra ryker om natten, da blir det fort kaldt. Prøvde å legge varmeelementet for vann inn til dem som en nødløsning hvis varmepæra skulle ryke, men fikk ikke plassert den skikkelig. De er omkring 14 dager gamle nå, har bra med fjær men er små enda. Men de vokser mye i løpet av en uke, så for hver dag som går uten at noe galt skjer til større sjanse er det for at jeg berger alle og kan flytte dem inn til de andre voksne når de har fått en viss størrelse.

Vatelhøna ruger fortsatt, blåser seg opp som en ballong når jeg ser henne der hun ligger på redet. Hun plukker til seg planterester som i hovedsak består av tørrhøy som hun drar inntil seg. reiser seg litt opp og kikker på eggene, av og til drar hun dem inn under seg, snur seg også av og til. Har flere ganger lagt ekstra høy ved siden av henne slik at hun får noe å bygge opp redet med på sidene. Dette gjør at redet blir dypere, og at eggene ikke så lett kommer ut av redet, isolerer også bedre. Titt og ofte er det andre vaktelhøner og kikker på eggene. Greier fortsatt å plukke ut nylagte egg slik at de gamle merkede blir liggende, men ser der gjerne er nye egg midt i redet når jeg plukker dem ut. Er vel 4 døgn siden jeg lot vaktelhøna få ruge på samme egg hele tiden, blir spennende dette hvis ruginga fortsetter.

Da har jeg latt den ene vaktelhøna få ruge på noen egg. Var ca 19 egg i kveld i redet etter 2 døgn, skulle vel ha vært ca 24 - 26 tilsammen. Muligens de slutter opp å legge egg når redet har ett vist antall egg? Alle egga var samlet i ett rede, som regel ligger de på 2 - 3 plasser med gjerne en hovedplass med de fleste eggene. Betraktet den rugende vaktelhøna i går kveld og dag. Hun dro høy inntil seg for å bygge opp redet, samtidig som hun blåste opp fjærdrakten. Hverken i går eller i kveld ville hun gå av eggene, i kveld lå hun på eggene da jeg telte dem. Plukket ut 7 egg av de som lå i ytterkantene, de var tildels kalde. Lot vaktelhøna da beholde 12 egg i redet, disse var godt varme. De 12 eggene merket jeg også med sort tusj slik at jeg kan sortere ut nye egg etterhvert som de legges. Hun vil da forhåpentligvis beholde samme egg i redet hele rugeperioden hvis dette funker. Hun trykket veldig på eggene da jeg skulle telle antall, hun ga ikke lyd fra seg eller ble agressiv på noen måte da jeg vippet henne lett til siden. Dette var ei vaktelhøne som var alene inne i naustet i sommer sammens med 2 stk med dårlige bein. Hun var da veldig sky og nervøs, men dette har forandret seg totalt etter at hun kom sammens med de andre. Like før jeg gikk ut av naustet etter å ha byttet ut vann og fylt fo`rkopper og hellet litt sand inn til sandbad kom hun for å spise og ta seg ett sandbad. Men etter noen minutter er det sporenstreks tilbake til eggene. Ser der er flere her som har hatt vaktelhøner som har ruget en stund for å gå lei. Siden jeg kan spandere 12 egg til dette lar jeg vaktelhøna ruge så lenge hun vil. Har egentlig ikke bruk for flere kyllinger akkurat nå, men noen til gjør ingen skade. Er heller ikke riktig tid for utklekking av egg dette, da det kan være kald ute nå, selv om jeg har ei 250W varmepære til vaktlene. Men har hun tolmod til å klekke ut eggene så skal hun få det, da vet jeg at jeg har ei vaktelhøne som ruger til neste sommer. De andre vaktelhøner er veldig nysgjerrige, og kikker titt og ofte på eggene, nærmest som eggene blir telte, de må også ha værpet i redet som eggene ligger i. Av og til prøve ligger de på eggene, men ligger der ikke lenge.

Ved flere anledninger har ett eller flere av vakteleggene vært varme når jeg samlet dem inn de siste dager. I går så jeg grunnen til det, ei vaktelhøne lå og ruget ( observert flere ganger gjennom hele gårsdagen ) på noen egg. Hun "blåste" opp fjærdrakten og trykket ordentlig. Måtte vippe henne av egga med hånden, hun ville ikke gå av egga selv. Var vel ca 8 - 10 egg som var samlet i ei grop som hun lå på. Hun greide ikke å dekke alle egga, noen lå utenfor kroppen. Har lest at flere har vært borti dette her på forumet, men vaktelhønene gikk lei etter en stund. Ser også at det er nærmest umulig å få disse til å ruge ut egg. Nå har jeg egentlig ikke bruk for flere kyllinger akkurat nå, og lurer på om jeg "ødelegger" ett eventuelt rugeinstinkt ved å plukke vekk eggene? Kunne ha vært morsomt til våren om denne høna kunne ha ruget ut egg slik at det ble en vellykket ruging. Egg har jeg nok av så jeg kan godt spandere noen på prosjektet. Men der kommer stadig til nye egg, så jeg må vil plukke ut de 10 - 12 første egg og merke dem med en tusj slik at jeg vet at det er de samme egga som eventuelt blir rugd på hele tida. Er innom 5 -6 ganger daglig så jeg kan også samle sammen egg som har kommet utfor "redet". Går forøvrig greit med de 6 kyllinger, har begynt å få fjær såvidt. Også denne gang er det en "skrikerunge" blandt kyllingene. Det har det vært etter alle klekkinger. Minst 1 kylling som tidvis går og skriker mens den strekker seg ut, ser engstelig ut, er vel ett kallesignal på eventuelle foreldre. Men bare 1 - 2 har denne "oppgaven" de andre estimerer dette ikke der de står på hode i matfatet.

Resultatet ble 6 kyllinger fra siste innlegg av egg. Egentlig fornøyd med dette da pakken hadde fått en hard medfart hos posten. Av 30 egg sorterte jeg ut 7 - 8 stk da jeg pakket ut, flere ble tatt vekk senere. Det klekket 8 kyllinger, en døde etter å ha hakket ett lite hull i egget, men var ellers ferdig utviklet. 6 - 8 egg var veldig lette da jeg tømte rugemaskinen, dvs. der var ingen kylling i egget. noen få andre hadde en vekt som tilsa kylling, i mer eller mindre utviklet tilstand. 1 kylling døde få timer etter klekking, virket som han hadde en indre hodeskade da den oppførte seg merkelig. De 6 kyllinger jeg har både spiser og drikker, var ikke så raske med dette som de jeg har klekket ut tidligere. De er heller ikke konstant i matfatet, muligens dette er ett bedrag da det jo med flere kyllinger ser ut som de spiser hele tiden. Håper ingen av disse får denne lammelse som rammer beina som enkelte har vært utsatt for tidligere slik at jeg berger alle. Fikk varmearmaturet fra D.Johansen i dag, og varmeelement for vann. Var faktisk samme armatur som jeg kjøpte i vår hos felleskjøpet, men da er D.Johansen ca 120,- kr dyrere enn felleskjøpet, men skal ikke forvente at de skal kunne konkurrere på pris. Maino MP 12 virker etter sin hensikt, kunne ha hatt 12 - 14 kyllinger vist alt hadde gått bedre. Men det er vel en innkjøringstid med denne og, med prøving og feiling til man finner rett bruk av rugemaskinen. Hadde diverse dårlige resultat med Matadoren de 2 - 3 første ganger jeg brukte rugemaskinen. De siste ganger jeg har brukt Matadoren har jeg ikke gjort annet enn å høyne fuktigheten fra dag 1 og kanskje snudd egga oftere. Fikk bløtlemmede ( beina ) hønsekyllinger de første 2 - 3 ganger Matadoren ble brukt, også hønsekyllinger og gåsekyllinger med skjeve bein. Ble velstand også i naustet da de fikk oppmontert nytt varmearmatur med 250W pære. Vaktlene var øyeblikkelig under armaturet, der de la seg ned for å varme seg. Har vært frost nå noen få netter, er i tvil om jeg skal flytte de små kyllinger ut i naustet i en stamp med varmepære over. Skulle tro jeg ville greie å holde en bra temperatur, eller kanskje det er best å vente en uke til de blir litt større. Ser at de fleste har en temp på 36 - 37* C til kyllingene, jeg har det mye varmere, faktisk godt over 45* C under lampa i følge temp måler. De legger seg heller ikke så ofte rett under lampa men i ytterkanten.

5 kyllinger er klekket nå av det siste innlegg av vaktelegg. De er oppegående og ingen har synlige mangler. Har hatt dem i Matador rugemaskin grunnet varmen, egentlig skulle vifta vært frakoblet men det blir for mye styr med demonteringer av beskyttelsesnett. Har derfor tatt inn støv alternativet dvs. svart stor 90 l murerstamp med den eneste varmelampa jeg har inn i soverommet. Den måtte jeg demontere i naustet der de voksne vaktler samlet seg under lampa. Det er kaldt ute nå, vindstille og klart vær, frosset is på bilen i kveld etter regnbyger tidligere i dag. De voksne får greie seg uten varmelampe i noen døgn, er værre for de små nyklekkede vaktler jeg har inne nå. D.Johansen har sendt det bestilte utstyr til meg i dag, nær 14 dager etter bestilling. Håper jeg har dette om 2 - 3 døgn, skal jo på en rundreise på nærmere 80 mil til nærmeste omlastingsterminal ( Fauske ), før de sender det sørover igjen Dette forventet jeg egentlig å ha i eie for en uke siden. Flyttet kyllingene fra Matadoren fordi der ville de stort sett sove, de tok ikke til seg hverken mat eller vann. Får håpe dette kommer seg i stampen slik at de begynner å spise ellers så går det gæernt. Hverken disse siste eller de som ble klekket for en uke siden og døde var så flinke til å finne mat som de jeg klekket i sommer og i vår. Da var det rett i matfatet tvert.